Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

hare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’

Betydning og bruk

  1. dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Eksempel
    • det er mye hare i området
  2. i overført betydning: svak, redd person;
  3. i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
    Eksempel
    • han skal være med som hare de første 400 meterne

Faste uttrykk

  • ingen vet hvor haren hopper
    ingen vet hva som vil skje
Artikkelside

pacer, peiser

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  2. person som ligger foran og drar i et løp (2) eller ritt;
    en som pacer (2;
  3. i travsport: passgjenger
Artikkelside

pace 2, peise 2

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

holde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å ligge foran og dra (8);
drive fram;
være hare (3)
Eksempel
  • han prøvde å pace lagkameraten til målstreken
Artikkelside

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin cuniculus

Betydning og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøtt
    Eksempel
    • spise kanin

Faste uttrykk

  • trekke kaniner opp av hatten
    stadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
  • yngle som kaniner
    yngle mye og ofte
Artikkelside

skremme opp

Betydning og bruk

jage opp (en hare);
Artikkelside

ingen vet hvor haren hopper

Betydning og bruk

ingen vet hva som vil skje;
Se: hare
Artikkelside

harelos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

los (2 etter hare
Eksempel
  • harelosen gikk oppi lia
Artikkelside

harekanin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanin som stammer fra Belgia og er svært lik en hare
Artikkelside

harepus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en liten harepus
Artikkelside

hareskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn av hare
Eksempel
  • en lue av hareskinn
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

hare 2

hara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hara ‘sjå stivt eller morskt’

Tyding og bruk

  1. stå og glane utan ord eller tanke
    • hare og jare
  2. i uttrykk:
    • hare øyra – einlyde, reise øyra
Artikkelside

hare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; samanheng med norrønt hǫss ‘grå’

Tyding og bruk

  1. dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Døme
    • dei såg ein hare i fjellsida
  2. i overført tyding: veik, redd person;
  3. i idrett: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
    Døme
    • vere hare under rekordforsøket

Faste uttrykk

  • ingen veit kvar haren hoppar
    ingen veit kva som vil hende
Artikkelside

pace 2, peise 2

paca, peisa

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å liggje først og dra (11);
drive fram;
Artikkelside

pacer, peisar

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser; peiˊsar

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  2. person som ligg først og dreg i eit løp (2) eller ritt;
    ein som pacar (2;
  3. i travsport: passgjengar
Artikkelside

påskehare

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hare (1, 1) ein tenkjer seg kjem med påskeegg (2) til barn
Døme
  • påskeharen er vanlegare i Tyskland enn i Noreg
Artikkelside

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin cuniculus

Tyding og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som liknar hare, men har kortare øyre og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøt
    Døme
    • ete kanin

Faste uttrykk

  • trekkje kaninar opp av hatten
    stadig kome med store overraskingar (som ein tryllekunstnar)
  • yngle som kaninar
    yngle sterkt og ofte
Artikkelside

jase

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hjasi, brukt som tilnamn

Tyding og bruk

Artikkelside

jage opp

Tyding og bruk

drive eller skremme ut frå skjulestad;
Sjå: jage
Døme
  • jage opp ein hare
Artikkelside

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside

skremme opp

Tyding og bruk

jage opp, støkke (ein hare);
Sjå: skremme
Artikkelside
Side 1 av 3