Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

slipstvang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krav (1, 1) til menn om å ha på seg skjorte med slips, for eksempel for å slippe inn på utested
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside

grønn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; beslektet med gro

Betydning og bruk

  1. som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
    Eksempel
    • grønt gress;
    • grønne epler;
    • ha på seg en grønn kjole;
    • den grønne øya
  2. med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
    Eksempel
    • være grønn i ansiktet av kvalme;
    • bli grønn av sjalusi
  3. Eksempel
    • grønne bær;
    • sylte grønne tomater
  4. om person: ung, uerfaren
    Eksempel
    • i hans grønne ungdom;
    • være grønn på et område
  5. med mål om å beskytte natur og klima;
    miljøvennlig
    Eksempel
    • utvikle en grønn politikk;
    • grønn turisme;
    • grønne verdier;
    • arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren

Faste uttrykk

  • ergre seg grønn
    ergre seg forferdelig
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • grønn av misunnelse
    svært misunnelig
  • grønn bølge
    • samordnet lysregulering slik at en får grønt lys (1) i flere kryss på rad
    • politisk strømning som legger vekt på grønn (5) politikk
  • grønn energi
  • grønn lunge
    grøntområde
    • ta vare på byens grønne lunger
  • grønn mann
    lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
    • vente på grønn mann i lyskrysset
  • grønn revolusjon
    • innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
      • Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
    • gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning;
      grønt skifte
      • solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
  • grønn stær
    øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • i det grønne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • sove på sitt grønne øre
    sove godt
Artikkelside

duk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dúkr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. tettvevd tøy
    Eksempel
    • åpen båt med bare en duk til dekke
  2. tøystykke til dekke, særlig på bord
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • rulle duker
  3. tørkle til å ha på seg
  4. tørkeplagg

Faste uttrykk

  • komme til duk og dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

mørkefiolett, mørkfiolett

adjektiv

Betydning og bruk

som er mørk fiolett (2 på farge
Eksempel
  • ha på seg en mørkefiolett bluse
Artikkelside

belling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt beinlingr, bellingr

Betydning og bruk

  1. skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (1)
    Eksempel
    • ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
  2. skaft (2) på støvel
  3. legg (1, 2) på strømpe
Artikkelside

redningsvest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vest til å ha på seg for å holde seg flytende i sjøen
Artikkelside

morgenkåpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lett kåpe til å ha på seg før en kler seg ferdig;
Artikkelside

morgenkjole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett plagg til å ha på seg før en kler seg ferdig;
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

slipstvang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krav (1, 1) til menn om å ha på seg skjorte med slips, til dømes for å få sleppe inn på utestad
Artikkelside

tingeltangel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. støyande, enkel musikk
    Døme
    • dei høyrde tingeltangel frå marknaden
  2. uekte pynt;
    Døme
    • ha på seg noko tingeltangel
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

duk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dúkr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. vove tøy
    Døme
    • dei strekte duk over båtane
  2. tøystykke til dekke, særleg på bord
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • rulle dukar
  3. tørkle til å ha på seg

Faste uttrykk

  • kome til duk og dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
Artikkelside

belling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt beinlingr, bellingr

Tyding og bruk

  1. skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (1)
    Døme
    • ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
  2. skaft (2) på støvel
  3. legg (1, 2) på strømpe
Artikkelside

anorakk

substantiv hankjønn

Uttale

anorakˊk

Opphav

frå eskimoisk-aleutiske språk, irekna grønlandsk

Tyding og bruk

vindtett ytterjakke med hette (2)
Døme
  • ha på seg anorakk og nikkers
Artikkelside

ettersitjande, ettersittande

adjektiv

Tyding og bruk

som sit tett inntil kroppen
Døme
  • ha på seg ein ettersitjande genser;
  • buksa skal vere ettersitjande rundt midja
Artikkelside

linnet

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk linnen ‘av lin’

Tyding og bruk

  2. tøy til å ha på seg om natta;
Artikkelside

morgonkjole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett plagg til å ha på seg før ein kler seg ferdig;
Artikkelside

naseklype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reiskap til å klemme naseborene saman med for ikkje å få vatn i nasen under bading eller for å sleppe vond lukt
Døme
  • bruke naseklype, badehette og symjebriller i bassenget;
  • ha på seg naseklype for å sleppe den intense kloakklukta
Artikkelside