Bokmålsordboka
belling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en belling | bellingen | bellinger | bellingene |
Opphav
norrønt beinlingr, bellingrBetydning og bruk
- skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (1)
Eksempel
- ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
- skaft (2) på støvel
- legg (1, 2) på strømpe