Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
grene
2
II
,
greine
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
grene seg
dele seg i grener eller sidelinjer
brearmer grener seg ut fra hovedbreen
Artikkelside
gren
1
I
,
grein
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grein
Betydning og bruk
del av et tre som vokser ut fra stammen
;
grov kvist
Eksempel
treets
grener
noe som minner om en
gren
(
1
I
, 1)
;
noe som grener seg ut
Eksempel
den ene grenen på geviret
;
en gren av elva
sidelinje av en slekt
;
jamfør
slektsgren
Eksempel
i vår
gren
av slekta
undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
Eksempel
en
gren
av matematikken
som etterledd i ord som
forsvarsgren
idrettsgren
Faste uttrykk
på den grønne gren
i en god økonomisk situasjon
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
tornekrans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krone flettet av greiner med torner
;
tornekrone
Eksempel
tornekransen på Jesu hode
Artikkelside
torvmose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mose
(
1
I
, 1)
av slekta
Sphagnum
med rett stengel og korte greiner som sitter i flere etasjer oppover
Artikkelside
tornekrone
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krone flettet av greiner med
torner
;
tornekrans
Eksempel
Jesu
tornekrone
Artikkelside
trekrone
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tretopp med greiner, kvister og bar eller blader
Eksempel
høre lyden av vinden i trekronene
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tré
Betydning og bruk
flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
Eksempel
et gammelt og kroket tre
;
løpe inn mellom trærne
;
hogge et tre
;
klatre opp i et tre
;
henge i treet
som etterledd i ord som
bartre
frukttre
juletre
løvtre
materiale av stamme, grener eller røtter fra
tre
(
1
I
, 1)
;
trevirke
,
treverk
Eksempel
veggene er av tre
;
skjære ut i
tre
stykke eller redskap (opprinnelig) av
tre
(
1
I
, 2)
som etterledd i ord som
balltre
hespetre
mangletre
vedtre
noe som har form som et
tre
(
1
I
, 1)
;
jamfør
slektstre
,
stamtre
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden
slike talenter vokser ikke på trær
midt på treet
midt mellom ytterlighetene; noe middels
resultatet var midt på treet
Artikkelside
klippe bort
Betydning og bruk
fjerne en opprinnelig del fra noe
;
Se:
klippe
Eksempel
klippe bort døde greiner
;
stemmen hans er klippet bort fra opptaket
Artikkelside
ris
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrís
Betydning og bruk
kvister og greiner (med løv eller bar på)
;
kratt
,
kjerr
som etterledd i ord som
bjørkeris
blåbærris
bunt av kvister (brukt til å slå med)
Eksempel
skremme en med
riset
slag av ris
Eksempel
få ris
kritikk
(1)
Eksempel
aktørene fikk både ros og
ris
Faste uttrykk
lage ris til egen bak
gjøre noe som skader en selv
riset bak speilet
trussel som en har i bakhånd
Artikkelside
klippe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klippa
Betydning og bruk
kutte eller skjære med saks, tang
eller
maskin
Eksempel
klippe håret
;
klippe sauene
;
klippe gresset
sette merke med saks
eller
tang
Eksempel
klippe
billetter
bevege raskt
;
blunke
(1)
Eksempel
klippe
med øyelokkene
i IT: merke og ta ut tekst, bilde eller fil som skal flyttes til et annet sted
Eksempel
klippe ut et avsnitt
;
klippe og lime i teksten
om digitale bilder, filmer og lydopptak: redigere, forme
;
tilpasse
Eksempel
klippe til lydopptakene
;
klippe sammen en kortfilm
Faste uttrykk
klippe av
fjerne en del fra noe
;
forkorte
klippe av seg alt håret
;
buksa var klippet av nederst
klippe bort
fjerne en opprinnelig del fra noe
klippe bort døde greiner
;
stemmen hans er klippet bort fra opptaket
klippe over
dele i to
klippe over navlestrengen
;
klippe over et silkebånd
klippe ut
ta ut tekst eller bilde for å samle på det eller bruke det
klippe ut en avisartikkel
;
bildene på veggen er klippet ut fra et magasin
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
grein
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
av
grei
Tyding og bruk
skikk
(1)
,
orden
(2)
,
greie
(
1
I
, 1)
Døme
gjere grein på noko
;
det er inga grein på han
opplysning, kunnskap
Døme
gje grein
;
gjere grein for seg
Artikkelside
grein
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
samanheng
med
grine
Tyding og bruk
del av eit tre som veks ut frå stamma
;
grov kvist
Døme
bjørka har svære greiner
noko som liknar på ei
grein
(
2
II
, 1)
;
noko som greinar seg ut
Døme
greinene på hornet
;
ei grein av elva
ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt
;
jamfør
slektsgrein
Døme
den greina som bur i grannebygda
undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
Døme
ei grein av kunsten
som etterledd i ord som
idrettsgrein
våpengrein
Faste uttrykk
på den grøne greina
i ein god økonomisk situasjon
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside
alpint
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
køyring på ski i bratt terreng
Døme
mange nordmenn står alpint
alpine greiner
Døme
tevle i alpint
Artikkelside
alpine greiner
Tyding og bruk
slalåm
,
parallellslalåm
,
storslalåm
,
super-G
og
utfor
;
til skilnad frå
nordiske greiner
;
Sjå:
alpin
Artikkelside
nordiske greiner
Tyding og bruk
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til skilnad frå
alpine greiner
;
Sjå:
nordisk
Artikkelside
nordisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
nord
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til
Norden
Døme
dei nordiske landa
;
nordisk samarbeid
Faste uttrykk
nordiske greiner
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til skilnad frå
alpine greiner
nordiske språk
samnemning for dei germanske språka som blir talte i
Norden
Artikkelside
alpin
adjektiv
Vis bøying
Uttale
alpiˊn
Opphav
av
latin
alpinus
‘frå Alpane’
Tyding og bruk
som gjeld, kjem frå Alpane
eller
andre fjellstrøk
Døme
den alpine sona
;
alpin vegetasjon
;
alpine busetjingar
som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
Døme
alpin skisport
Faste uttrykk
alpine greiner
slalåm
,
parallellslalåm
,
storslalåm
,
super-G
og
utfor
;
til skilnad frå
nordiske greiner
Artikkelside
ihopfletta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
i hop
og
flette
(
4
IV)
Tyding og bruk
som er fletta i hop
Døme
eit tre med ihopfletta greiner og kvister
Artikkelside
kløfte
kløfta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele i to eller fleire delar
Døme
stamma kløfta seg i tre greiner
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
gå ut av huset
;
bryte seg ut av fengselet
;
pirke ut ei flis
;
tømme ut vatnet
;
sjå ut av vindauget
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
;
finne ein veg ut
;
ta jakka ut av skapet
;
pakke ut ei gåve
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
glo ut vindauget
;
snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
reise ut av landet
;
det veks ut greiner frå stamma
;
flytte ut frå heimen
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
;
reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
breie seg ut
;
sy ut buksa
;
strekkje ut armane
;
byggje ut huset
;
foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
låne ut pengar
;
dele ut arv
;
punge ut
;
leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
lese ut boka
;
kvile ut etter helga
;
drikke ut glaset
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
brukt som preposisjon:
bli verande ut året
;
bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
blåse ut lyset
;
vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
tisse seg ut
;
snakke ut om problema sine
;
slite ut kleda
;
dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
dette tek seg godt ut
;
han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
plukke ut varer
;
skjere ut figurar i tre
;
velje ut ein kandidat
;
skilje seg ut i klassa
;
bryte ut av eit miljø
;
melde seg ut av laget
;
bli slått ut av turneringa
;
byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
skal vi ta ein tur ut?
gå ut og leike
;
det tok tid å kome seg ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Døme
skal de ut i kveld?
i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
gå ut på balkongen
;
leggje ut på havet
;
liste seg ut på gangen
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
gi ut ei bok
;
kome ut som homofil
;
gå ut med namnet til offeret
;
ikkje ville ut med noko
;
nå ut med bodskapen
;
leggje ut noko på nettet
;
leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
kom lenger ut i veka
;
det lid ut på dagen
;
sovne tre minutt ut i føredraget
;
det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
gå ut i permisjon
;
kaste seg ut i noko nytt
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite
;
gjere det beste ut av situasjonen
;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande
;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld
;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100