Nynorskordboka
slalåm
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein slalåm | slalåmen | slalåmar | slalåmane |
Opphav
av sla (2 og låmTyding og bruk
- det å renne på ski i mange svingar i bratt lende
Døme
- stå slalåm;
- i feriane køyrde dei slalåm i Sveits
- alpin skidisiplin i ei merkt løype med portar og krappe svingar;til skilnad frå storslalåm, super-G og utfor (1
Døme
- verdscupen i slalåm
- det å bevege seg eller køyre frå side til side
Døme
- bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane;
- han sprang slalåm mellom regndropane