Bokmålsordboka
grene 2, greine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å greine | greiner | greina | har greina | grein! |
| greinet | har greinet | |||
| greinte | har greint | |||
| å grene | grener | grena | har grena | gren! |
| grenet | har grenet | |||
| grente | har grent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| greina + substantiv | greina + substantiv | den/det greina + substantiv | greina + substantiv | greinende |
| greinet + substantiv | greinet + substantiv | den/det greinede + substantiv | greinede + substantiv | |
| den/det greinete + substantiv | greinete + substantiv | |||
| greint + substantiv | greint + substantiv | den/det greinte + substantiv | greinte + substantiv | |
| grena + substantiv | grena + substantiv | den/det grena + substantiv | grena + substantiv | grenende |
| grenet + substantiv | grenet + substantiv | den/det grenede + substantiv | grenede + substantiv | |
| den/det grenete + substantiv | grenete + substantiv | |||
| grent + substantiv | grent + substantiv | den/det grente + substantiv | grente + substantiv | |
Faste uttrykk
- grene segdele seg i grener eller sidelinjer
- brearmer grener seg ut fra hovedbreen