Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

grammatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder grammatikk
Eksempel
  • et grammatisk spørsmål;
  • grammatiske øvinger;
  • grammatiske feil
Artikkelside

tredjeperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som står utenfor en sak eller et forhold mellom to personer;
    Eksempel
    • diskutere saken med en tredjeperson;
    • politiet ble varslet av en tredjeperson
  2. synsvinkel fra utsiden av en person eller en karakter som innebærer at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarende blir brukt
    Eksempel
    • boka er skrevet i tredjeperson med en allvitende forteller;
    • omtale seg selv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder verken avsenderen eller mottakeren
    Eksempel
    • 'han' og 'de' er tredjeperson;
    • skrive noe i 3. person entall
Artikkelside

andreperson, annenperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som kommer i tillegg til en hovedperson eller den først omtalte
    Eksempel
    • politiet fant spor etter en andreperson
  2. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder mottakeren eller en gruppe mottakeren inngår i
    Eksempel
    • 'du' og 'dere' er andreperson;
    • skrive noe i 2. person flertall
Artikkelside

førsteperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. synsvinkel som er knyttet til en jeg-person
    Eksempel
    • snakke om seg selv i førsteperson;
    • boka er skrevet i førsteperson
  2. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder avsenderen eller en gruppe der avsenderen inngår
    Eksempel
    • 'jeg' og 'vi' er begge førsteperson;
    • skrive noe i 1. person entall
Artikkelside

tempus

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘tid’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: kategori som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket;
grammatisk tid
Artikkelside

tredje person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om;
Se: person
Eksempel
  • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
  • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall
Artikkelside

første person

Betydning og bruk

grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker;
Se: person
Eksempel
  • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
  • ‘vi’ er 1. person flertall
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for verdi (3)
    Eksempel
    • hele tall;
    • regne med flersifrete tall
  2. symbol eller tegn for tall (2, 1);
    Eksempel
    • arabiske tall;
    • tallene 5 og 7
  3. mengde av noe;
    Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker;
    • han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
  4. grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter;
    Eksempel
    • bøye ordet i kjønn og tall
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall
Artikkelside

pronomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘i stedet for et nomen’

Betydning og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
  • ‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen

Faste uttrykk

  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse
Artikkelside

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • få personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

grammatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld grammatikk
Døme
  • grammatiske problem
Artikkelside

tredjeperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor ei sak eller eit tilhøve mellom to personar
    Døme
    • bruke ein nøytral tredjeperson som meklar;
    • det var ein tredjeperson som varsla politiet
  2. synsvinkel frå utsida av ein person eller ein karakter som inneber at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarande blir brukte
    Døme
    • romanen blir fortalt i tredjeperson;
    • snakke om seg sjølv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld korkje avsendaren eller mottakaren
    Døme
    • 'ho' og 'dei' er tredjeperson;
    • skrive noko i 3. person fleirtal
Artikkelside

andreperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som kjem i tillegg til ein hovudperson eller den først nemnde
    Døme
    • politiet fant spor etter ein andreperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld mottakaren eller ei gruppe mottakaren er ein del av
    Døme
    • 'du' og 'de' er andreperson;
    • skrive noko i 2. person eintal
Artikkelside

førsteperson, fyrsteperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. synsvinkel som er knytt til ein eg-person
    Døme
    • snakke om seg sjølv i førsteperson;
    • historia blir fortalt i førsteperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld avsendaren eller ei gruppe avsendaren er ein del av
    Døme
    • 'eg’ og ‘vi’ er førsteperson;
    • skrive noko i 1. person eintal
Artikkelside

tempus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘tid’

Tyding og bruk

i språkvitskap: kategori som uttrykkjer korleis verbalhandlinga står i høve til ytringsaugneblinken;
grammatisk tid
Artikkelside

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
    Døme
    • heile tal;
    • eit stort tal;
    • rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1);
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. mengd av noko;
    Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • ho har ikkje tal på kor mange dei var
  4. grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tal
    tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
    motsett reelle tal
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal
Artikkelside

pronomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘i staden for namnet’

Tyding og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får tydingsinnhald frå eit ord eller eit uttrykk i den språklege samanhengen, eller frå noko(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Døme
  • 'eg', 'ein' og 'kven' er døme på pronomen

Faste uttrykk

  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • ubunde pronomen
    pronomenet ein (1 som har ein uspesifisert referanse
Artikkelside

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • få personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • arbeide for likestilling mellom kjønna;
    • koret har songarar av begge kjønn;
    • eg kjenner meg ikkje heilt heime i verken det eine eller det andre kjønnet
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedteke ei lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at ein høyrer til, og som ein blir sosialisert inn i
Artikkelside
Side 1 av 4