Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

grammatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder grammatikk
Eksempel
  • et grammatisk spørsmål;
  • grammatiske øvinger;
  • grammatiske feil

samsvarsbøyning, samsvarsbøying, samsvarbøyning, samsvarbøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at to eller flere ord samsvarer grammatisk, for eksempel i person, kjønn eller tall;

ordbøyning, ordbøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bøye et ord grammatisk;
måte et ord blir bøyd på;
jamfør bøyning (3)

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Betydning og bruk

  1. særmerkt for en mann;
    Eksempel
    • ha en maskulin utstråling;
    • han er en utpreget maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Eksempel
    • maskuline substantiv

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. (abstrakt) matematisk enhet eller grunnbegrep
    Eksempel
    • regne med hele, flersifrete tall;
    • oddetall, partall
  2. Eksempel
    • arabertall, arabiske tall;
    • romertall
  3. Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker
  4. i sammensetninger som
    Eksempel
    • folketall, manntall;
    • nittenhundretallettidsrommet fra og med 1900 til og med 1999 ; jamfør århundre
  5. grammatisk kategori som uttrykker tallforhold
    Eksempel
    • bøye i kjønn og tall;
    • entall, flertall

Faste uttrykk

  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode

hunkjønn, hunnkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin genus femininum; av hun (2

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;
    til forskjell fra hankjønn (1)
    Eksempel
    • være av hunkjønn;
    • en hund av hunkjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord av hunkjønn;
    • ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • personer av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kongruere

Betydning og bruk

  1. formlikhet
    Eksempel
    • kongruens mellom trekanter
  2. samsvar, sammenfall
    Eksempel
    • det er liten kongruens mellom presters utdanning og deres yrkesaktivitet
  3. i grammatikk: det at to eller flere ord samsvarer grammatisk, for eksempel i person, kjønn eller tall;
    Eksempel
    • det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn

Nynorskordboka 21 oppslagsord

grammatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld grammatikk
Døme
  • grammatiske problem

ordbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bøye eit ord grammatisk;
måte eit ord blir bøygd på;
jamfør bøying (3)

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

ending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

siste del av eit ord der delen anten markerer grammatisk funksjon eller lagar eit nytt ord av eit eksisterande ord;