Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

  1. bruke tennene på noe hardt eller seigt;
    skave biter av med tennene
    Eksempel
    • gnage på et kjøttbein;
    • musa hadde gnagd hull i veggen;
    • gnage bark av trærne
  2. gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
    gnisse;
    slite (2), tære
    Eksempel
    • gnage hull på sokken;
    • skoen gnager
  3. volde lidelse;
    pine, plage;
    Eksempel
    • sulten gnager i tarmene;
    • samvittigheten gnager;
    • tvilen gnagde henne
    • brukt som adjektiv
      • en gnagende uro
  4. Eksempel
    • gnage på det samme

skamfiling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skam

Betydning og bruk

det å gnage, gni i stykker (særlig seil eller rigg under seilas)

korrodere

verb

Opphav

fra latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Betydning og bruk

særlig om metall: bli endret eller nedbrutt ved påvirkning av for eksempel luft eller vann;
jamfør ruste (1

nage

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Betydning og bruk

plage psykisk
Eksempel
  • han nages av vond samvittighet;
  • hun var naget av uro
  • brukt som adjektiv:
    • en nagende tvil

gnag

substantiv intetkjønn

Opphav

av gnage

Betydning og bruk

  1. det å gnage;
    det at noe gnager
    Eksempel
    • gnag på frukttrær;
    • mas og gnag
  2. noe å gnage på, særlig bar og bjørkekvister brukt til dyrefôr

gnaging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gnage
Eksempel
  • høre gnaging i veggene;
  • kjenne gnagingen i magen;
  • det ble for mye masing og gnaging

gnure

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gnure mot noe hardt;
    • båten lå og gnuret mot steinene
  2. gnage (3), pine, plage
    Eksempel
    • tanken gnuret i bakhodet;
    • ubehaget gnurer i bakgrunnen
  3. Eksempel
    • han satt hjemme og gnuret

gnavle

verb

Betydning og bruk

tygge (smått og sent);
Eksempel
  • gnavle på frukten

gnafse

verb

Opphav

beslektet med gnage

Betydning og bruk

spise i små biter;
Eksempel
  • gnafse på spekeskinka;
  • geitene gnafser i seg vegetasjonen

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

Nynorskordboka 26 oppslagsord

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  1. drive, skunde (på);
  2. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte

nigle

nigla

verb

Opphav

opphavleg ‘gnage’

Tyding og bruk

  1. spare, knipe
  2. dryge, vere sein, fomle
    Døme
    • kva niglar du etter?

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg

korrodere

korrodera

verb

Opphav

frå latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Tyding og bruk

særleg om metall: bli endra eller nedbrote gjennom påverknad av til dømes luft eller vatn;
jamfør ruste (1

nage

naga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Tyding og bruk

plage psykisk
Døme
  • saka nagar han;
  • ho er naga av tvil
  • brukt som adjektiv:
    • ein nagande tvil

nafse

nafsa

verb

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. nappe (etter), glefse
  2. gnage, ete

mare 2

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. skubbe eller grave smått;
    gnage
    Døme
    • sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
  2. spørje og grave;

kyllingbein, kjuklingbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein (med kjøt) frå ein kylling
Døme
  • gnage på eit kyllingbein

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

  1. tyggje fort og hardt;
    rive i seg maten;
    Døme
    • jarve i seg maten
  2. tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
  3. gå seint og seigt, jabbe