Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
glo
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glóa
‘gløde’
;
beslektet
med
glo
(
1
I)
Betydning og bruk
glane, stirre, kope
Eksempel
de ble stående og glo på hverandre
;
hva er det du glor på?
jeg synes det er ubehagelig å bli glodd på
Artikkelside
glo
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glóð
Betydning og bruk
noe som brenner uten flamme
Eksempel
gloa
på sigaretten
;
blåse på glørne
;
steke på glør
i overført betydning: interesse, entusiasme,
glød
(2)
Eksempel
blåse nytt liv i gamle glør
Artikkelside
beglo
verb
Vis bøyning
Uttale
begloˊ
Betydning og bruk
stirre på
;
glo
(
2
II)
Eksempel
bli
beglodd
brukt som
adjektiv
:
verdens mest beglodde kvinne
Artikkelside
stirre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stíra
Betydning og bruk
se (stivt), glo
;
jamfør
nistirre
Eksempel
hva er det du
stirrer
så på?
stirre
tankefullt framfor seg
;
stirre
lengselsfullt etter noe(n)
Artikkelside
forgape
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘gape, glo for mye på noe’
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forgape seg
forelske seg
forgape seg i noen
Artikkelside
foraktelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er preget av
forakt
;
fiendtlig
(1)
Eksempel
et
foraktelig
blikk
;
et foraktelig smil
brukt som
adverb
:
snakke
foraktelig
om noen
;
glo foraktelig på motstanderen
som fortjener
forakt
Eksempel
et
foraktelig
menneske
;
et
foraktelig
tilbud
Artikkelside
uvirksom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke arbeider, ikke virksom
Eksempel
sitte
uvirksom
og glo ut i lufta
Artikkelside
titteskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: lukket, skaplignende monter som ved hjelp av en linse i kikkehullet gjør at bildene inni ser flerdimensjonale ut
oftest
spøkefullt
: tv-apparat
Eksempel
sitte og glo i
titteskapet
Artikkelside
glød
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glóð
,
flertall
glǿðr
;
beslektet
med
glo
(
1
I)
Betydning og bruk
skinn
(
2
II
, 1)
,
gnist
,
varme
(
1
I)
Eksempel
ha glød i kinnene
sterk interesse, entusiasme, lidenskap
Eksempel
snakke med
glød
for en sak
;
miste
gløden
;
mangle
glød
;
hun er uten
glød
Artikkelside
glomørje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
glo
(
1
I)
Betydning og bruk
ildmørje
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
glo
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóa
‘gløde’
;
samanheng
med
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
glane, stire, kope
Døme
sauene står og glor ut i lufta
;
dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
glø
,
lyse
(
4
IV
, 1)
,
skine
Artikkelside
glo
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóð
Tyding og bruk
noko som brenn utan loge
Døme
gloa på sigaretten
;
vinden gjorde at glørne blussa opp att
;
no er det fine glør på bålet
i overført tyding: interesse, entusiasme,
glød
(2)
Døme
setje glo i nokon
;
miste gloa
Artikkelside
stire
stira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíra
Tyding og bruk
sjå stivt og lenge på noko
;
glane
(
2
II)
,
glo
(
2
II)
Døme
stire lengtande etter noko
;
stire tankefullt framfor seg
;
kva er det du stirer slik på?
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
;
rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
gape
gapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gapa
Tyding og bruk
opne munnen
;
ha munnen vidopen
Døme
gap opp!
krokodilla gapte høgt
glo dumt
eller
forundra (med open munn)
;
kope
Døme
ho vart berre ståande og gape
rope, skråle
;
skravle
;
skjemte
Døme
ho gapa og lo
stå open
;
glipe mykje
Døme
såret gapte
brukt som
adjektiv
eit gapande sår
;
eit gapande hol i skroget
;
late etter seg eit gapande tomrom
Faste uttrykk
gape over
ta inn i munnen
gape over brødskiva
prøve å rå med
gape over for mykje
Artikkelside
forgape
forgapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gape, glo, for mykje’
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forgape seg i
forelske seg i
Artikkelside
gine
gina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gína
Tyding og bruk
vere open
eller
utett
;
glipe
(
2
II)
,
gape
Døme
veggen, borda gin
glo
(
2
II)
,
kope
Artikkelside
glane
2
II
glana
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gli
,
glans
og
glåme
;
opphavleg
‘lyse, skine’
Tyding og bruk
glo
(
2
II
, 1)
,
stire
,
kike
(
1
I)
Døme
glane på noko
;
stå og glane
glipe, glimte (særleg mellom skyer
eller
i synsranda)
Døme
det glaner på himmelen
Artikkelside
globetrotter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
glåoˊbtråter
eller
gloˋbetråter
Opphav
frå
engelsk
opphavleg
‘jordklotetråvar’
Tyding og bruk
person som reiser mykje og vidt, eller som reiser jorda rundt
Artikkelside
glød
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóð
, fleirtal
glǿðr
;
samanheng
med
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
sterkt (raudt) skin
eller
skjær
;
gneiste, skin, varme
Døme
ha glød i auga
eldhug, entusiasme, lidenskap
Døme
han er heilt utan glød
;
mangle glød i framføringa
;
miste gløden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100