Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; beslektet med glo (1

Betydning og bruk

glane, stirre, kope
Eksempel
  • de ble stående og glo på hverandre;
  • hva er det du glor på?
  • jeg synes det er ubehagelig å bli glodd på

glo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt glóð

Betydning og bruk

  1. noe som brenner uten flamme
    Eksempel
    • gloa på sigaretten;
    • blåse på glørne;
    • steke på glør
  2. i overført betydning: interesse, entusiasme, glød (2)
    Eksempel
    • blåse nytt liv i gamle glør

beglo

verb

Uttale

begloˊ

Betydning og bruk

stirre på;
Eksempel
  • bli beglodd
  • brukt som adjektiv:
    • verdens mest beglodde kvinne

stirre

verb

Opphav

norrønt stíra

Betydning og bruk

se (stivt), glo;
jamfør nistirre
Eksempel
  • hva er det du stirrer så på?
  • stirre tankefullt framfor seg;
  • stirre lengselsfullt etter noe(n)

forgape

verb

Opphav

fra tysk ‘gape, glo for mye på noe’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forgape seg
    forelske seg
    • forgape seg i noen

foraktelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av forakt;
    Eksempel
    • et foraktelig blikk;
    • et foraktelig smil
    • brukt som adverb:
      • snakke foraktelig om noen;
      • glo foraktelig på motstanderen
  2. som fortjener forakt
    Eksempel
    • et foraktelig menneske;
    • et foraktelig tilbud

uvirksom

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke arbeider, ikke virksom
Eksempel
  • sitte uvirksom og glo ut i lufta

titteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lukket, skaplignende monter som ved hjelp av en linse i kikkehullet gjør at bildene inni ser flerdimensjonale ut
  2. oftest spøkefullt: tv-apparat
    Eksempel
    • sitte og glo i titteskapet

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, flertall glǿðr; beslektet med glo (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha glød i kinnene
  2. sterk interesse, entusiasme, lidenskap
    Eksempel
    • snakke med glød for en sak;
    • miste gløden;
    • mangle glød;
    • hun er uten glød

glomørje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av glo (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 23 oppslagsord

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa

stire

stira

verb

Opphav

norrønt stíra

Tyding og bruk

sjå stivt og lenge på noko;
Døme
  • stire lengtande etter noko;
  • stire tankefullt framfor seg;
  • kva er det du stirer slik på?

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken;
    • rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    • prøve å rå med
      • gape over for mykje

forgape

forgapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘gape, glo, for mykje’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forgape seg i
    forelske seg i

gine

gina

verb

Opphav

norrønt gína

Tyding og bruk

  1. vere open eller utett;
    Døme
    • veggen, borda gin

glane 2

glana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gli, glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glane på noko;
    • stå og glane
  2. glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
    Døme
    • det glaner på himmelen

globetrotter

substantiv hankjønn

Uttale

glåoˊbtråter eller  gloˋbetråter

Opphav

frå engelsk opphavleg ‘jordklotetråvar’

Tyding og bruk

person som reiser mykje og vidt, eller som reiser jorda rundt

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, fleirtal glǿðr; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. sterkt (raudt) skin eller skjær;
    gneiste, skin, varme
    Døme
    • ha glød i auga
  2. eldhug, entusiasme, lidenskap
    Døme
    • han er heilt utan glød;
    • mangle glød i framføringa;
    • miste gløden