Bokmålsordboka
forgape
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgape | forgaper | forgapa | har forgapa | forgap! |
| forgapte | har forgapt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgapa + substantiv | forgapa + substantiv | den/det forgapa + substantiv | forgapa + substantiv | forgapende |
| forgapt + substantiv | forgapt + substantiv | den/det forgapte + substantiv | forgapte + substantiv | |
Opphav
fra tysk ‘gape, glo for mye på noe’; av for- (2Faste uttrykk
- forgape segforelske seg
- forgape seg i noen