Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, flertall glǿðr, beslektet med glo

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinens glød;
    • ha glød i øynene, kinnene
  2. sterk interesse, entusiasme, spirit
    Eksempel
    • uten glød;
    • mangle glød;
    • miste gløden;
    • snakke med glød for en sak

gløde

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (2

Betydning og bruk

  1. lyse rødt;
    lyse på grunn av sterk oppvarming
    Eksempel
    • smijernet, sola gløder;
    • ovnen gløder
  2. hete (opp)
    Eksempel
    • telefonlinjene glødet;
    • gløde (opp) jern
  3. Eksempel
    • gløde for en sak

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. mektig følelse eller stemning;
    intens erotisk følelse;
    Eksempel
    • hennes lidenskap skremte ham
  2. brennende interesse;
    Eksempel
    • ha en lidenskap for gamle ting;
    • de har en sterk lidenskap for klubben

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak

entusiasme

substantiv hankjønn

Uttale

entusiasˊme

Opphav

av gresk en-theos ‘med gud i seg’; jamfør teo-

Betydning og bruk

sterk begeistring;
Eksempel
  • vise entusiasme for saken;
  • entusiasmen dabber av;
  • han gjorde det uten entusiasme

Nynorskordboka 7 oppslagsord

glød

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sterkt (raudt) skin eller skjær
    Døme
    • ha glød i auga, kinna
  2. Døme
    • tale med, utan glød;
    • mangle glød (i framføringa);
    • miste gløden (for saka)

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (1

Tyding og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming, brenne utan loge, lyse raudt, skine sterkt
    Døme
    • smijernet, omnen, sola glør;
    • auga glør av sinne;
    • telefonlinjene glørhar sterk pågang
  2. vere eldhuga, brenne, ivre
    Døme
    • glø for saka
  3. hete (opp)
    Døme
    • glø opp jern
  4. gjere eldhuga
    Døme
    • prøve å glø ein opp

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. mektig kjensle eller stemning;
    intens erotisk kjensle;
    Døme
    • ha lidenskap i blodet
  2. brennande interesse;
    Døme
    • ha ein lidenskap for gamle ting;
    • dei har ein sterk lidenskap for klubben

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei

glohug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha, skape glohug for saka

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. (del av) noko som brenn utan loge
    Døme
    • raud, heit som ei glo;
    • gloa på sigaretten;
    • glørne i omnen;
    • steikje på glør
  2. Døme
    • setje glo i ein;
    • miste gloa

Faste uttrykk

  • stå på glør
    vere svært annsam el. spent, nervøs