Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gløgg 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; beslektet med gløde

Betydning og bruk

varm drikk av rødvin, brennevin eller vann tilsatt sukker, krydder, mandler og rosiner som drikkes i juletider
Artikkelside

gløgg 2

adjektiv

Opphav

norrønt gløggr

Betydning og bruk

som ser, tenker og forstår raskt;
skarp, oppvakt, intelligent
Eksempel
  • en gløgg jente
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

klartenkt

adjektiv

Betydning og bruk

som tenker klart;
Eksempel
  • en klartenkt medarbeider;
  • klartenkt og presis framstilling
Artikkelside

gløgghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være gløgg (2
Eksempel
  • oppgaven krever både gløgghet og styrke
Artikkelside

kløktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har eller viser kløkt;
Eksempel
  • et kløktig hode;
  • et kløktig råd
Artikkelside

oppvakt

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør vakt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et oppvakt barn
Artikkelside

gløgging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gløgg (2 person;
smarting, skarping
Artikkelside

glup

adjektiv

Opphav

av nynorsk glupe ‘snappe, sluke’, opprinnelig ‘glupsk’

Betydning og bruk

flink, smart, gløgg, intelligent
Eksempel
  • stille glupe spørsmål;
  • hun er den glupeste i familien
Artikkelside

kvikk

adjektiv

Opphav

norrønt kvikr ‘levende, kvikk’

Betydning og bruk

  1. livlig, rask
    Eksempel
    • en kvikk unge;
    • spille en kvikk vals
    • brukt som adverb:
      • la det gå litt kvikt!
  2. gløgg, snartenkt
    Eksempel
    • et kvikt hode;
    • være kvikk i replikken
  3. bevegelig, flytende;
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (1

Tyding og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming;
    brenne utan flamme;
    lyse raudt
    Døme
    • omnen glør;
    • det glør framleis i bålet;
    • kveldssola glødde i tretoppane
  2. hete (opp)
    Døme
    • glø opp jern
  3. vere eller gjere eldhuga;
    brenne, ivre
    Døme
    • glø for saka
Artikkelside

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde
Artikkelside

gløgg 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; samanheng med glø

Tyding og bruk

varm drikk av raudvin, brennevin eller vatn tilsett sukker, krydder, rosiner og mandlar som ein drikk i jula
Artikkelside

oppglødd

adjektiv

Opphav

etterleddet av glø

Tyding og bruk

fylt med ovundring og glede over noko;
Døme
  • vere oppglødd for ei sak
Artikkelside

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
Artikkelside

kokstein

substantiv hankjønn

Opphav

av koke (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: rullestein som ein kan glø i eld og sleppe ned i eit kokekar for å varme opp innhaldet
Døme
  • dei fann koksteinar ved ein bronsealderbuplass
Artikkelside

gløgg 2

adjektiv

Opphav

norrønt gløggr

Tyding og bruk

  1. skarp og snar til å tenkje og forstå;
    skarp, intelligent, lærenem
    Døme
    • gløgge elevar
  2. Døme
    • ei gløgg vekt
  3. Døme
    • kom inn, ikkje ver gløgg!
Artikkelside

tøk

adjektiv

Opphav

norrønt tǿkr ‘takande’; av ta

Tyding og bruk

snar til å oppfatte;
Døme
  • ein tøk unge;
  • vere tøk til å skjøne alt nytt
Artikkelside

oppegåande

adjektiv

Opphav

av oppe og gå (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er sengeliggjande
    Døme
    • pasienten er oppegåande
  2. Døme
    • vere fagleg oppegåande
Artikkelside
Side 1 av 4