Bokmålsordboka
gløgging
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gløgging | gløggingen | gløgginger | gløggingene |
Betydning og bruk
gløgg (2 person;
smarting, skarping
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gløgging | gløggingen | gløgginger | gløggingene |