Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
246 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir (2 og gjerrig

Betydning og bruk

  1. med sterkt ønske
    Eksempel
    • vi vil gjerne sitte langt bak
  2. med glede;
    Eksempel
    • det gjør jeg så gjerne!
    • jeg tar gjerne kaffe;
    • jeg vil gjerne se på den boka
  3. med fordel;
    godt
    Eksempel
    • du kan gjerne være med;
    • nå kan du gjerne komme;
    • du kan gjerne hjelpe til;
    • det tror jeg så gjerne;
    • gjerne for meg;
    • bruk gjerne fløte i sausen
  4. muligens, trolig
    Eksempel
    • det kan gjerne være
  5. som regel;
    ofte
    Eksempel
    • det er gjerne slik;
    • barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
    • de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
    • jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
    • det kan like gjerne være slik
Artikkelside

møteplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne holder lange taler på møter (1, ofte om uvesentlige ting
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

overkikador

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne vil ha tilsynet med alle andre;
øverste leder
Artikkelside

overskuddsmenneske, overskottsmenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneske med overskudd av energi, vitalitet og godt humør;
person som gjerne hjelper andre til tross for mange egne gjøremål
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

fra fransk ‘deig, masse’; samme opprinnelse som pasta og postei

Betydning og bruk

fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever
Artikkelside

nyanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. nytt anlegg (2), gjerne vei, park eller større bygg til industri eller lignende
    Eksempel
    • et nyanlegg for gjenvinning;
    • industriområdet er et nyanlegg
  2. det å bygge noe nytt, ofte brukt om større prosjekt
    Eksempel
    • nyanlegg av lekeplasser og fritidsområder
Artikkelside

bevingede ord

Betydning og bruk

(etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde;
Artikkelside

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord på;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier
Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

gjerne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt gǫrn ‘tarm’

Tyding og bruk

innvol i fisk;
Døme
  • ta ut gjerna
Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

frå fransk ‘deig, masse’; same opphav som pasta og postei

Tyding og bruk

fast postei, gjerne med innlagde strimlar eller bitar av skinke, fisk eller liknande
Artikkelside

nyanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nytt anlegg (2), gjerne veg, park eller større bygg til industri eller liknande
    Døme
    • behov for både nyanlegg og modernisering av vegane
  2. det å byggje noko nytt, ofte brukt om større prosjekt
    Døme
    • kommunen planlegg nyanlegg av gravplassar
Artikkelside

likeså, likeso

adverb

Tyding og bruk

  1. på same måten;
    Døme
    • sola var nesten borte, og varmen likeså;
    • bileta var enorme, og rommet dei hang i likeså
  2. i same grad, like mykje;
    Døme
    • dei vart likeså godt ståande i ro;
    • eg kan likeså gjerne gje meg;
    • varmen var likeså intens som det skarpe lyset
Artikkelside

likså, likso

adverb

Opphav

av like (4

Tyding og bruk

i same grad, vel så;
Døme
  • laks er likså godt som ørret;
  • du kan likså gjerne vere ærleg
Artikkelside

mosen

adjektiv

Opphav

jamfør mose (4

Tyding og bruk

  1. varm, raudleitt og døsig, gjerne etter søvn
    Døme
    • han låg mosen og lat i solsteiken
  2. lummer og disig
    Døme
    • det vart mose i vêret
Artikkelside

mistruisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør mistru (1

Tyding og bruk

som gjerne mistrur (2;
Døme
  • ikkje ver så mistruisk!
Artikkelside

molbu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

  1. person frå Mols på Jylland i Danmark
  2. dum og trongsynt person, gjerne frå ein avkrok
Artikkelside
Side 1 av 13