Bokmålsordboka
kjælen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kjælen | kjælent | kjælne | kjælne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kjælnere | kjælnest | kjælneste |
Opphav
opprinnelig ‘frysen’, av norrønt kala ‘gjøre kald’Betydning og bruk
- som gjerne vil kjæle eller bli kjælt
Eksempel
- en kjælen kattunge;
- være kjælen av seg
- om ord, toner, handling eller lignende: som gir uttrykk for eller vitner om varme følelser
Eksempel
- kjælne ord;
- et smilende ansikt med kjælne øyne