Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
122 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
germansk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
indoeuropeisk språk som
germanerne
talte
;
germansk språk
Artikkelside
germansk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder germanere
som etterledd i ord som
urgermansk
Faste uttrykk
germansk språk
språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene
Artikkelside
filter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
filtre
,
opprinnelig
germansk
;
beslektet
med
filt
Betydning og bruk
porøst stoff som skal holde tilbake partikler fra væsker
eller
gasser
Eksempel
sigarett med filter
som etterledd i ord som
kaffefilter
luftfilter
plate
eller lignende
som slipper gjennom bare visse farger
som etterledd i ord som
fargefilter
programvare
som stopper uønsket innhold
Eksempel
et filter mot barnepornografi
som etterledd i ord som
søppelpostfilter
i overført betydning: demper, vern
Eksempel
uttale seg om noe uten filter
Artikkelside
brunette
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
brunetˋte
Opphav
fra
fransk
,
førsteleddet opprinnelig
germansk
;
jamfør
brun
Betydning og bruk
kvinne med mørkebrunt hår og brune øyne
Artikkelside
brodere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
broder
,
opprinnelig
germansk
;
beslektet
med
brodd
med betydning ‘nål’
Betydning og bruk
sy figurer eller mønster til pynt
;
sy prydsøm
Eksempel
brodere
en duk
;
brodere blomster på blusen
i fotball: drible og småspille
Faste uttrykk
brodere ut
pynte en framstilling med unødvendige detaljer
Artikkelside
brikett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
brique
‘murstein’
,
opprinnelig
germansk
;
samme opprinnelse som
brikke
Betydning og bruk
masse av sammenpresset materiale (som er opphakket
eller
findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)
Artikkelside
lotteri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
lotteria
av
lotto
‘del’
,
opprinnelig fra
germansk
;
samme opprinnelse som
lott
Betydning og bruk
spill der deltakerne er med i loddtrekning
Eksempel
vinne i
lotteriet
som etterledd i ord som
kakelotteri
pengelotteri
vågespill
,
hasard
Eksempel
det er det rene
lotteri
Artikkelside
losje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
loge
,
opprinnelig
germansk
;
jamfør
tysk
Laube
‘løvhytte, svalgang’
Betydning og bruk
avdelt rom med sitteplasser i teater, opera
og lignende
som etterledd i ord som
diplomatlosje
frontlosje
kongelosje
avdeling i en frimurer-
eller
avholdsorden
Eksempel
stå i
losjen
forsamlingslokale for en
losje
(2)
Artikkelside
germansk språk
Betydning og bruk
språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene
;
Se:
germansk
Artikkelside
markere
verb
Vis bøyning
Uttale
markeˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
germansk
;
beslektet med
merke
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre lett synlig
eller
kjennelig
;
vise med tegn
;
poengtere
Eksempel
markere
skiløypa med røde bånd
;
vi må
markere
jubileet med en fest
;
hunden markerte at den var på sporet
i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
Eksempel
hun markerte motspilleren under alle innkast
være et synlig tegn for
;
stå for
;
signalisere
Eksempel
de
markerte
sin protest ved å forlate møtet
;
skiltet
markerer
full stopp
;
møtet mellom de to statssjefene
markerer
en ny utvikling
Faste uttrykk
markere seg
vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
han skal alltid markere seg på møtene
;
hun har
markert
seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
germansk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
indoeuropeisk språk som
germanarane
talte
;
germansk språk
Artikkelside
germansk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld germanarane
som etterledd i ord som
urgermansk
Faste uttrykk
germansk språk
språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
Artikkelside
brunette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
brunetˋte
Opphav
frå
fransk
,
førsteleddet
opphavleg
germansk
;
jamfør
brun
(
2
II)
Tyding og bruk
kvinne med mørkebrunt hår og brune auge
Artikkelside
brodere
brodera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
broder
,
opphavleg
germansk
;
samanheng med
brodd
med tyding ‘nål’
Tyding og bruk
saume ut med figurar
eller
mønster
;
sy prydsaum
Døme
brodere ein duk
;
brodere hardangersaum
i fotball: drible og småspele
Faste uttrykk
brodere ut
pynte ei framstilling med unødvendige detaljar
Artikkelside
brikett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
brique
‘murstein’
,
opphavleg
germansk
;
same opphav som
brikke
Tyding og bruk
mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka
eller
findelt og tilsett bindemiddel på førehand)
Artikkelside
lotteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
lotteria
av
lotto
‘del’
,
opphavleg frå
germansk
;
same opphav som
lott
Tyding og bruk
lykkespel der deltakarane er med i ei loddtrekking
Døme
vinne i lotteriet
;
ta lodd i lotteriet
som etterledd i ord som
kakelotteri
pengelotteri
vågespel
,
treff
Døme
det er eit reint lotteri å opne ny butikk
Artikkelside
losje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
loge
,
opphavleg
germansk
;
jamfør
tysk
Laube
‘lauvhytte, svalgang’
Tyding og bruk
fråskilt rom med få sitjeplassar i teater, opera
og liknande
som etterledd i ord som
diplomatlosje
frontlosje
kongelosje
avdeling i ein frimurar-
eller
fråhaldsorden
Døme
stå i losjen
;
skipe ein losje
forsamlingslokale for ein
losje
(2)
Artikkelside
germansk språk
Tyding og bruk
språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
;
Sjå:
germansk
Artikkelside
tropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
eldre
tysk
,
frå
gammalfransk
trop
,
eigenleg
germansk
ord
;
same opphav som
trupp
Tyding og bruk
underavdeling av militært kompani, batteri
eller liknande
Døme
geværtropp
;
kommandotropp
;
stille opp troppen
i
fleirtal
: militære styrkar
Døme
sende troppar inn i byen
;
fiendtlege troppar
speidaravdeling av fleire patruljar
Døme
speidartropp
gruppe
,
flokk
,
mannskap
(
1
I)
Døme
den norske (VM-)troppen
;
kome i samla tropp
i
fleirtal
:
samle, mønstre troppane
Artikkelside
markere
markera
verb
Vis bøying
Uttale
markeˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
germansk
;
samanheng
med
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere klart synleg
eller
kjenneleg
;
vise med teikn
;
poengtere
Døme
markere skiløypa med raude band
;
vi må markere utgjevinga med ein fest
;
hunden markerte at han var på sporet
i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
Døme
vi må markere motspelarane på hjørnesparka
vere synleg teikn for
;
stå for
;
signalisere
Døme
dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet
;
skiltet markerer full stopp
;
den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen
Faste uttrykk
markere seg
vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
han skal alltid markere seg på møta
;
ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100