Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
gale
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gala
Betydning og bruk
om hane
eller
gjøk: lage en høy, langtrukken og modulert lyd
Eksempel
gjøken
galer
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Eksempel
hva er det du galer etter?
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
galen
,
gæren
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, opprinnelig ‘fortrollet’
;
opprinnelig
perfektum partisipp
av
gale
Betydning og bruk
gal
(
2
II)
Artikkelside
sparke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sparka
Betydning og bruk
støte til med foten
;
spenne
Eksempel
sparke
noen på leggen
;
hun sparket etter angriperen
;
sparke
til en ball
;
de sparker fotball i friminuttene
;
hesten
sparket
bakut
bruke
spark
(
1
I)
gi avskjed på kort varsel
;
gi sparken
Eksempel
sjefen sparket ham på dagen
Faste uttrykk
gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
sparke bein under
prøve å ødelegge en sjanse
sparke fra
skyve (kraftig) fra med foten
sparke fra seg
gjøre motstand
sparke fra seg og bryte seg løs
sparke imot
sette seg til motverge
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strik
Betydning og bruk
risset eller tegnet linje
Eksempel
tegne en rett
strek
;
lage streker på arket
;
det var skåret inn streker i tømmeret
;
læreren setter
strek
under alle feil
som etterledd i ord som
blyantstrek
krittstrek
krøllstrek
skråstrek
en tegners
linjeføring
(1)
Eksempel
han har en elegant
strek
;
her ser vi ham i tegnerens
strek
startstrek
Eksempel
løperne stod på
streken
smal stripe
Eksempel
en fugl med hvite
streker
på siden
linje i (tenkt) gradinndeling
Eksempel
noen
streker
for langt
kompasstrek
Eksempel
vinden dreide noen
streker
mot vest
uventet, snarrådig handling
;
påfunn
;
puss
(
3
III)
,
spikk
(
2
II)
Eksempel
en dristig
strek
;
gjøre mange gale
streker
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyerstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensen for det tillatelige
;
gå for vidt
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
sette/slå en strek over
regne som ugjort, oppgjort eller glemt
sette en strek over det som har vært og se framover
;
det er på tide å slå en strek over uenigheten
sette strek
avslutte
de satte strek for debatten
starte fra strek
om veddeløpshest: starte uten
handikap
(1)
strek i regningen
noe som går på tvers av planene
;
skuffelse
det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
tynn som en strek
svært tynn
Artikkelside
høne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿna
Betydning og bruk
hunndyr av arten
tamhøns
eller forskjellige andre arter av
hønsefugler
Eksempel
holde
høner
;
kaklende høner
;
fem høner og en hane
som etterledd i ord som
orrhøne
perlehøne
rapphøne
hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
som etterledd i ord som
sothøne
sivhøne
i navn på insekter
for eksempel
marihøne
Faste uttrykk
blind høne finner også korn
en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
egget vil lære høna å verpe
den uerfarne vil belære den erfarne
gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
hva kom først av høna og egget?
retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hundr
Betydning og bruk
husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver
;
Canis familiaris
Eksempel
en bjeffende hund
;
gå tur med hunden
;
hunder med rolig gemytt
;
hundene gjødde av full hals
;
bli fradømt retten til å holde
hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
Eksempel
din feige
hund
!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
2
II)
Eksempel
fy
hunden
for et vær!
hunden
ta det!
brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en
hund
(1)
Eksempel
Store hund
;
Lille hund
Faste uttrykk
der ligger hunden begravet
dette er den egentlige grunnen
;
dette er forklaringen
en hund etter
svært lysten på
;
gal etter
være en hund etter sigaretter
;
han var en hund etter å reise
en vittig hund
en vittig, morsom person
gale hunder får revet skinn
den som er uvøren, får svi for det
gå i hundene
gå til grunne, forkomme
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett
;
Rubella
som en hund
brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
være lydig som en
hund
;
jeg angrer som en hund
;
han frøs som en
hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt
Artikkelside
bein
1
I
,
ben
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bein
;
jamfør
dansk
ben
Betydning og bruk
del av et
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Eksempel
beina
i kroppen
;
lammekjøtt med bein
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribbein
knokkel med kjøttrester på
;
knoke
(2)
Eksempel
kaste et
bein
til hunden
emne
(
1
I
, 1)
av
bein
(
1
I
, 1)
Eksempel
redskaper av bein
kroppsdel som brukes til å gå med
;
kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
Eksempel
alle insekter har tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke
beinet
;
stå på ett
bein
noe som (i form og funksjon) ligner et
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armer og bein
voldsom bevegelse med armer og bein
det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
travel, oppjaget aktivitet
det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon
;
det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
bare skinn og bein
radmager
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
flere bein å stå på
mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
få bein å gå på
om penger eller andre goder: forsvinne fort
feriepengene fikk bein å gå på
få et bein innenfor
få innpass
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein
ha beina på jorda
være realistisk, jordnær
ikke sette sine bein …
med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
der vil jeg ikke sette mine
bein
mer
komme ned på beina
komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
partiet kom ned på beina i denne saken også
mange om beinet
mange som konkurrerer om noe
med begge beina
uten forbehold
;
fullt og helt
et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
med ett bein i hver leir
med sympatier for begge parter
med halen mellom beina
som viker unna
;
skamfull, engstelig
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
oppdagelsen slo
beina
vekk under alle tidligere teorier
stå med det ene beinet i graven
være døden nær
stå opp med det gale beinet først
være morgengretten
;
være i dårlig humør
stå på egne bein
klare seg selv
;
være (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
begynne å gå
turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
legge på sprang
tyvene tok beina fatt
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta til beins
løpe sin vei
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
være dårlig til beins
;
lett til beins
;
skrøpelig til beins
;
en fotballspiller som er kjapp til beins
;
ungdom som er raske til beins
Artikkelside
stein
4
IV
adverb
Betydning og bruk
fullstendig, helt
;
rav
(
3
III)
Eksempel
forholdet deres er stein dødt
;
de var stein gale
brukt som førsteledd i
sammensetninger
: veldig, svært
;
i ord som
steingammel
og
steinrik
Artikkelside
gå den veien høna sparker
Betydning og bruk
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
;
Sjå:
høne
,
sparke
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
gale
gala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gala
Tyding og bruk
om hane
eller
gauk: lage ein kvinande, langdregen og modulert lyd
Døme
hanen gjel
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Døme
ho-ho, gol han
;
kva gjel du etter?
du skal, anten du pistrar eller gjel!
vinden gol om nova
;
det gjel i tarmane av svolt
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
skeiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeifr
Tyding og bruk
som hallar til eine sida
;
ikkje rett
;
skakk, skrå
Døme
ha skeiv rygg
;
skeiv nase
;
skeive hælar
;
eit skeivt smil
;
det skeive tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skeivt
forkjært
,
vrang
(3)
Døme
gje ei skeiv framstilling av noko
;
gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
ein møtestad for skeiv ungdom
;
skeive organisasjonar og miljø
brukt som
substantiv
:
mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
gå sin skeive gang
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
skikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
(1)
,
sømeleg
Døme
skikkelege
folk
brukt som
adverb
:
fare
skikkeleg
åt
som det skal vere
;
god
eller
stor nok
Døme
ein
skikkeleg
gard
;
få skikkeleg løn
brukt som adverb: veldig, særs
Døme
ein skikkeleg bra innsats
;
dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside
avlat
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
aflát
Tyding og bruk
i den katolske kyrkja: ettergjeving av straff for ei syndig handling
i
overført tyding
:
bot
(3)
for noko gale ein har gjort
Døme
kjøpe seg avlat for miljøsynder
Artikkelside
trø feil
Tyding og bruk
Sjå:
trø
setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
Døme
trø feil i trappa
gjere noko gale
Døme
i slike saker er det lett å trø feil
Artikkelside
trø
3
III
,
trå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
troða
;
jamfør
tre
(
3
III)
og
trå
(
4
IV)
Tyding og bruk
setje foten på
;
tre
(
3
III
, 1)
,
trakke
(1)
Døme
han trør inn på golvet
;
eg greier ikkje å trø på foten
;
trø ikkje i graset!
stå og trø
flytte seg til fots
;
gå
(
1
I
, 1)
Døme
trø rundt i byen
;
dei trødde over brua
trykkje ned med foten
Døme
ho trør spaden ned i jorda
;
trø inn pedalen
Faste uttrykk
gå og trø
drive rundt utan formål
;
ikkje ha noko nyttig å drive med
gå og trø heile dagen
;
ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
trø dansen
danse
(1)
trø feil
setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
trø feil i trappa
gjere noko gale
i slike saker er det lett å trø feil
trø til
setje inn alle krefter
;
hjelpe til
trø til i hjelpearbeidet
;
skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
trø varsamt
gå forsiktig
trø varsamt i den bratte trappa
vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside
minder
2
II
,
minders
2
II
adverb
Opphav
av
same opphav som
mindre
Tyding og bruk
i motsett fall,
elles
(1)
Døme
kom straks, minder går det gale
Artikkelside
slysen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slysinn
Tyding og bruk
som slumpar til å gjere noko gale
;
uheldig
,
uheppen
Døme
bli slysen
Artikkelside
misfare
misfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mis-
og
fare
(
2
II)
Faste uttrykk
misfare seg
fare gale åt
;
fare vill
;
ta feil
der misfor eg meg stygt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100