Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

framheve, fremheve

verb

Betydning og bruk

gjøre tydelig;
legge vekt på;
understreke
Eksempel
  • framheve nødvendigheten av noe;
  • framheve fordelene ved ordningen;
  • artikkelen framhevet innvandrernes situasjon;
  • den mørke bakgrunnen framhever bildet

streke under

Betydning og bruk

Se: streke
  1. sette strek under, særlig for å vise at noe er viktig
  2. framheve, presisere, understreke (2)
    Eksempel
    • jeg vil spesielt streke under det siste jeg sa

sette i relieff

Betydning og bruk

framheve sterkt;

legge hovedvekten på

Betydning og bruk

framheve, behandle (noe) særskilt grundig;
fokusere på;
legge størst vekt på;

sette fingeren på

Betydning og bruk

framheve (for å kritisere);
Se: finger
Eksempel
  • sette fingeren på det som ikke fungerer

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • takke hver gjest for oppmerksomheten;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte;
    • vi fikk en halv kylling hver
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hvert forsøk lyktes;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv:
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver

selvhevdelse, sjølhevdelse

substantiv hankjønn

selvhevding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølhevding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hevde seg selv og sitt eget verd;
det å framheve seg selv
Eksempel
  • nasjonal selvhevdelse

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
    Eksempel
    • han sa det selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • der kan du se selv;
    • jeg tvilte ofte på meg selv;
    • du må spørre deg selv om det er dette du vil
  2. står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige;
    den rette
    Eksempel
    • selve gården er dårlig, men skogen er bra;
    • selve byen er ikke så stor;
    • selve grunnfjellet stikker opp
  3. på egen hånd;
    uten hjelp eller påvirkning utenfra
    Eksempel
    • han vil gjøre alt selv;
    • de har bygd huset helt selv
  4. i egen person
    Eksempel
    • er han selv hjemme?
    • kongen selv var til stede;
    • jeg tror det var selve fanden;
    • hun er ærligheten selv
  5. brukt som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv han ble redd;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv for deg blir dette for mye

Faste uttrykk

  • av seg selv
    av egen kraft;
    uten hjelp;
    uten vanskeligheter
    • hun falt av seg selv;
    • arbeidet går ikke av seg selv
  • for seg selv
    alene
    • hun skal snart flytte for seg selv;
    • i oppveksten gikk han mye for seg selv
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • i seg selv
    uavhengig av alt utenforstående;
    uten påvirkning fra noe annet;
    uten at en tar hensyn til noe annet
    • det er ikke et stort problem i seg selv
  • komme til seg selv
    komme til bevissthet;
    bli normal igjen
    • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • si seg selv
    være selfølgelig;
    være innlysende
    • det sa seg selv at det ville gå galt
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være seg selv
    oppføre seg slik en vanligvis gjør
    • her kan jeg slappe av og være meg selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)

streke

verb

Opphav

av strek

Betydning og bruk

  1. lage en eller flere streker
    Eksempel
    • streke rundt teksten med penn
  2. føre langs bakken for å minske fart;
    Eksempel
    • streke med hælene;
    • han streker med stavene

Faste uttrykk

  • streke opp
    tegne opp med streker
  • streke over
    sette strek over
  • streke under
    • sette strek under, særlig for å vise at noe er viktig
    • framheve, presisere, understreke (2)
      • jeg vil spesielt streke under det siste jeg sa

Nynorskordboka 27 oppslagsord

framheve

framheva

verb

Tyding og bruk

gjere tydeleg;
leggje vekt på;
streke under
Døme
  • drakta framhevar den slanke figuren;
  • framheve dei gode sidene

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage ein eller fleire strekar
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
  2. føre langs bakken for å minske fart;
    Døme
    • streke med hælane;
    • han strekar med stavane

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over
  • streke under
    • setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
    • framheve, presisere, understreke (2)
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

hovudvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største vekt eller fokus;
    Døme
    • avisa har hovudvekta på kultur
  2. Døme
    • hovudvekta av turistane var svenske

Faste uttrykk

  • leggje hovudvekta på
    framheve;
    fokusere på;
    leggje størst vekt på