Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

fortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. tid som er passert;
    tidligere periode, eldre tid
    Eksempel
    • levninger fra fortiden;
    • det hører fortiden til;
    • bryte med sin fortid;
    • leve i fortiden;
    • han har en tvilsom fortid
  2. i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum
Artikkelside

røre seg

Betydning og bruk

Se: røre
  1. bevege seg, lee seg;
    flytte seg
    Eksempel
    • han stod helt stille, uten å røre seg;
    • det er mye som rører seg i fjæra;
    • filmen rører seg mellom fortid og framtid
  2. skje, hende
    Eksempel
    • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
    • markedet rører mye på seg;
    • hva rører seg i hodet ditt?
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste;
    jamfør sprukken
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. bli splittet
    Eksempel
    • regjeringen sprakk på den saken
  3. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  4. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspill
    • endelig sprakk nullen
Artikkelside

røre 3

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Betydning og bruk

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Eksempel
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Eksempel
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Eksempel
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Eksempel
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Eksempel
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Eksempel
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Eksempel
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Faste uttrykk

  • røre opp
    • uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    • rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    • bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    • begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    • skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    • ta på
    • komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    • gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss
Artikkelside

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’
Artikkelside

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg
Artikkelside

framtid, fremtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid som følger nåtiden, kommende tid
    Eksempel
    • fortid, nåtid og framtid;
    • framtiden ligger åpen foran deg;
    • framtiden vil vise
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tiden som kommer
    Eksempel
    • det er ingen framtid i det;
    • det er ingen framtid for ham der;
    • gå en dyster framtid i møte;
    • gå en lys framtid i møte;
    • skape seg en framtid;
    • se lyst på framtiden
  3. foreldet term i språkvitenskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtiden
    heretter
    • for framtiden må vi klare oss selv
  • ha framtiden for seg
    ha god tid til å bli til noe eller få noe gjort
  • i framtiden
    (en gang) i tiden som kommer
    • en gang i framtiden
Artikkelside

fornekte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Eksempel
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

fortid

substantiv hokjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. tidsrom som er forbi;
    tidlegare tid, eldre tid
    Døme
    • fortid og notid;
    • hendingar i fortida;
    • dette høyrer fortida til;
    • han har ei tvilsam fortid
  2. i språkvitskap, tidlegare: nemning for preteritum
    Døme
    • fortid av verbet
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. bli splitta
    Døme
    • regjeringa sprakk på den saka
  3. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  4. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’
Artikkelside

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry
Artikkelside

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som følgjer etter notida;
    komande tid
    Døme
    • fortid, notid og framtid;
    • skal det bli slik i all framtid?
    • i ei fjern framtid;
    • framtida vil vise korleis det går
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
    Døme
    • det er inga framtid i det yrket;
    • bransjen har ei lysande framtid;
    • skape seg ei framtid
  3. forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtida
    heretter
    • for framtida må det gjerast slik
  • ha framtida for seg
    ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
    • ungdomen har framtida for seg
  • i framtida
    (ein gong) i tida som kjem
Artikkelside

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

parallellisere

parallellisera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • forfattaren parallelliserer historier frå notid og fortid
Artikkelside

flyte saman

Tyding og bruk

gli over i kvarandre;
gå i eitt;
Sjå: flyte
Døme
  • fortid og notid flyt saman
Artikkelside

korttidsminne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

evne til å minnast ting som har hendt i relativt nær fortid
Artikkelside
Side 1 av 3