Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
forstue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
skade et ledd slik at leddflatene forskyves
;
stue
(
3
III
, 2)
,
vrikke
(2)
Eksempel
forstue
ankelen
brukt som adjektiv
en forstuet ankel
Artikkelside
forstue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
større
entré
(3)
som leder inn til stue
Artikkelside
tambur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
spansk
;
fra
arabisk
Betydning og bruk
trommeslager
Eksempel
buekorpsets unge tamburer
trommelignende gjenstand
;
broderramme
,
tamburin
i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
foreldet
:
entré
,
forstue
(
1
I)
Artikkelside
vrikke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vri eller lee på noe gjentatte ganger
Eksempel
vrikke
løs en stein med et spett
;
danserne
vrikker
på hoftene
forstue
(
2
II)
Eksempel
vrikke
ankelen
drive robåt fram ved å
vrikke
(1)
en åre fram og tilbake som en pendel bak båten
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt eller flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus, stove
Eksempel
husmanns
stue
, åre
stue
;
de bodde i en liten
stue
særlig
i
sammensetninger
: hus brukt til overnatting
eller
servering
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
;
fjell
stue
, sports
stue
oppholdsrom i bolighus
Eksempel
beste
stue
, for
stue
, daglig
stue
, peise
stue
, spise
stue
(større) rom, lokale
syke
stue
, skole
stue
, arbeids
stue
, sy
stue
, råd
stue
, ting
stue
Artikkelside
ankel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
ǫkla
nøytrum
,
ǫkli
maskulinum
Betydning og bruk
parti mellom foten og smalleggen
Eksempel
vasse i snø til anklene
;
forstue
ankelen
Artikkelside
entré
,
entre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
angtreˊ
eller
antreˊ
Opphav
av
fransk
entré
‘inngang’
;
jamfør
entre
(
2
II)
Betydning og bruk
det å komme inn eller vise seg, særlig på en scene
Eksempel
gjøre sin
entré
;
en blendende
entré
adgang til forestilling
eller lignende
;
inngangspenger
Eksempel
gratis
entré
;
entré
kr 20
(lite) rom innenfor inngangsdøra
;
gang
(3)
,
forstue
(
1
I)
Eksempel
sette fra seg skoene ute i
entreen
Artikkelside
hall
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
hål
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
hall
(
1
I)
Betydning og bruk
rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene
;
stor entré
;
forrom
(2)
;
forstue
(
1
I)
Eksempel
leiligheten består av tre rom, kjøkken og
hall
Artikkelside
forstuing
,
forstuving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
forstue
(
2
II)
Eksempel
en stygg
forstuing
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside
forstove
,
forstue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større
entré
(3)
som leier inn til stove
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
vrikke
vrikka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
vri eller lede (smått og titt) på noko
Døme
vrikke laus ein stein med eit spett
;
dei vrikka på hoftene i takt med musikken
forstue
(
2
II)
,
vrengje
(2)
Døme
vrikke foten
drive robåt fram ved å
vrikke
(1)
ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt eller flat
Døme
bilane vart stua i kollisjonen
forstue
(
2
II)
Døme
stue
foten sin
Artikkelside
forstuing
,
forstuving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
forstue
(
2
II)
;
skade som kjem av at noko er forstua
Døme
plagast med ei
forstuing
i foten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100