Avansert søk

1636 treff

Bokmålsordboka 1604 oppslagsord

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skjell (2

Betydning og bruk

  1. det at to eller flere ting eller forhold har ulike egenskaper;
    Eksempel
    • en viktig forskjell;
    • det er stor forskjell på å tenke noe og å si noe;
    • vite forskjell på ditt og mitt;
    • det er forskjell på folk;
    • jeg kan ikke se forskjell på dem
  2. det som skiller to eller flere ting fra hverandre
    Eksempel
    • forskjellen på lagene var evnen til å skåre mål;
    • frisyren er den eneste forskjellen mellom tvillingene
  3. økonomisk ulikhet (1)
    Eksempel
    • økende forskjeller mellom fattige og rike;
    • et land preget av store forskjeller

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noe som har evne til å redde en fra å dø
    • en refleks kan være forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen mellom liv og død
  • gjøre en forskjell
    påvirke noe positivt
    • gjøre en forskjell for hverandre;
    • Norge kan gjøre en forskjell;
    • utgjøre en forskjell i byen
  • gjøre forskjell på
    behandle ulikt
    • gjøre forskjell på barna sine
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv

strykkarakter, strykekarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter som medfører stryk (2, 2) til eksamen eller annen prøve;
til forskjell fra ståkarakter
Eksempel
  • få strykkarakter

toegget 2, toegga 2

adjektiv

Opphav

av egg (2

Betydning og bruk

som har utviklet seg fra hver sin eggcelle;
til forskjell fra enegget (2
Eksempel
  • toeggete tvillinger

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

stemmegjenkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

stemmegjenkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bruk av datateknologi til å identifisere et menneske ved hjelp av stemmen;
til forskjell fra talegjenkjenning

totalavholdskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som aldri drikker alkohol;
til forskjell fra totalavholdsmann

tonem 2

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra tonem 1;
Se: tonem

tonem 1

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som ordet ‘liket’;
til forskjell fra tonem 2;
Se: tonem

tostavelsestonelag, tostavingstonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonelag som går slik som i ordet ‘låven’;
til forskjell fra enstavelsestonelag
Eksempel
  • 'stupe' har tostavelsestonelag, mens 'stupet' har enstavelsestonelag

enkelt/enstavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;

Nynorskordboka 32 oppslagsord

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; samanheng med skil (1

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ting eller tilhøve har ulike eigenskapar;
    Døme
    • ein viktig forskjell;
    • vite forskjell på høgre og venstre;
    • det er forskjell på folk;
    • sjå forskjell på syskena
  2. det som skil to eller fleire ting frå kvarandre
    Døme
    • forskjellen på laga var evna til å skåre mål;
    • einaste forskjellen på dei er fargen
  3. økonomisk ulikskap (1)
    Døme
    • aukande forskjellar mellom fattige og rike;
    • landet er prega av store forskjellar

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noko som har evne til å redde ein frå å døy
    • ein refleks kan vere forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen på liv og død
  • gjere ein forskjell
    påverke noko positivt
    • gjere ein forskjell for kvarandre;
    • gjere ein forskjell for klimasaka;
    • Noreg kan gjere ein forskjell
  • gjere forskjell på
    behandle ulikt
    • gjere forskjell på barna sine

tonespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. måte å uttrykkje seg på gjennom musikk;
    musikalsk uttrykksform
    Døme
    • det særeigne tonespråket til komponisten
  2. språk (1) der forskjell i intonasjon i ord gjev forskjell i betydning av ordet
    Døme
    • kinesisk er eit tonespråk med fire ulike tonar

sprik

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av sprikje

Tyding og bruk

  1. opning, sprekk
  2. skilnad, forskjell
    Døme
    • stort sprik i meiningar;
    • spriket mellom liv og lære

soss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ungdom som er snobbete i klesvegen;
    til forskjell frå frikar (2
  2. kortord for sosietet (2)

skilnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skilnaðr ‘åtskiljing’

Tyding og bruk

  1. det at ein ting er annleis enn ein annan;
    Døme
    • det er liten skilnad på dei to tilboda;
    • ikkje sjå skilnad på rett og rangt;
    • skilnaden mellom dei to summane er liten
  2. det å skilje;

Faste uttrykk

  • gjere skilnad på
    handsame ulikt og urettvist
    • han gjorde skilnad på folk
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus

forveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forveksle;
forbyting, mistak
Døme
  • her må det ha skjedd ei forveksling

Faste uttrykk

  • til forveksling lik
    så lik at ein ikkje kan sjå forskjell
    • dagane er til forveksling like;
    • tradisjonane liknar til forveksling

vesensforskjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande forskjell;
Døme
  • det er ikkje vesensforskjell mellom denne og andre avgifter i miljøpolitikken

parallakse

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘avvik, endring’, av para- og allassein ‘skifte’

Tyding og bruk

forskjell i tilsynelatande posisjon når ein ser ein gjenstand frå to ulike stader, til dømes ved astronomisk observasjon

gjere forskjell på

Tyding og bruk

behandle ulikt;
Sjå: forskjell
Døme
  • gjere forskjell på barna sine

gjere ein forskjell

Tyding og bruk

påverke noko positivt;
Sjå: forskjell
Døme
  • gjere ein forskjell for kvarandre;
  • gjere ein forskjell for klimasaka;
  • Noreg kan gjere ein forskjell