Nynorskordboka
sprik
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sprik | spriken | sprikar | sprikane |
| inkjekjønn | eit sprik | spriket | sprik | sprika |
Opphav
av sprik (1)Tyding og bruk
- opning, sprekk
- skilnad, forskjell
Døme
- stort sprik i meiningar;
- spriket mellom liv og lære