Nynorskordboka
sprik 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sprik | spriken | sprikar | sprikane |
| inkjekjønn | eit sprik | spriket | sprik | sprika |
Tyding og bruk
Døme
- stor sprik i meiningar