Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
349 treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

fordi, for di

subjunksjon

Opphav

norrønt fyrir því at ‘for det at’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    på grunn av at
    Eksempel
    • jeg kunne ikke komme fordi jeg var syk;
    • han sluttet fordi han ikke likte seg i jobben
  2. innleder en leddsetning som uttrykker hensikt;
    for at
    Eksempel
    • hun har solgt bilen fordi hun skal spare penger

Faste uttrykk

  • fordi om
    innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    selv om
    • hun fikk jobben fordi om hun var ung
Artikkelside

øvelse 1

substantiv hankjønn

øving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

fra engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opprinnelig om hesteveddeløp der en rytter som møtte som den eneste, kunne ri over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
    Eksempel
    • laget vant på walkover
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag avanserer fra en omgang uten å spille fordi turneringen har ulikt antall deltakere
    Eksempel
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli valgt uten motkandidat
    Eksempel
    • valget ble avgjort på walkover
  4. oppgjør med svært svak motstand
    Eksempel
    • Slovakia i andre runde er ingen walkover;
    • kampen ble en ren walkover der hjemmelaget vant 8–0
Artikkelside

snusleppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overleppe som buler ut fordi den har snus (2) under seg
Eksempel
  • han hadde langt hår, snusleppe og et stort smil
Artikkelside

følsom

adjektiv

Opphav

fra tysk; av føle

Betydning og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påvirkning eller inntrykk
    Eksempel
    • følsom industri;
    • et følsomt instrument
  2. med sterke følelser;
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn;
    • være følsom og grinete;
    • jeg er ikke en veldig følsom person
  3. som en unngår å snakke om fordi det kan støte (6) (noen);
    som en behandler med diskresjon;
    Eksempel
    • romanen tar opp mange følsomme tema;
    • denne saken krever følsom behandling
Artikkelside

rotaryklubb

substantiv hankjønn

Uttale

roˊtari- eller  råtˊtari-

Opphav

etter engelsk Rotary club; av latin rotarius ‘som dreier rundt’, fordi alle verv i klubben går på omgang

Betydning og bruk

klubb som hører til Rotary International, en organisasjon som arbeider for forståelse og solidaritetsfølelse mellom medlemmene og mellom nasjonene
Artikkelside

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hodet foran
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Eksempel
    • temperaturen stuper;
    • omsetningen stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupende omsetning

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

slepphendt

adjektiv

Opphav

av slippe og sleppe (3 og -hendt

Betydning og bruk

  1. som har lett for å slippe ned det en har i hendene
    Eksempel
    • jeg har knust flere kopper fordi jeg er så slepphendt
  2. som ikke passer så godt på noe;
    Eksempel
    • hun er slepphendt med pengene;
    • bedriften har vært slepphendt med fortrolig informasjon
Artikkelside

tolvfingertarm

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk, opphavlig fra gresk; navnet fordi den er ca. tolv fingerbredder lang

Betydning og bruk

første del av tynntarmen
Eksempel
  • ha sår på tolvfingertarmen
Artikkelside

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere
Artikkelside

Nynorskordboka 169 oppslagsord

fordi, for di

subjunksjon

Opphav

norrønt fyrir því at ‘for det at’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    på grunn av at;
    Døme
    • eg går fordi eg må;
    • ho flytta fordi ho fekk ny jobb
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål;
    for at
    Døme
    • vi har lover fordi vi skal vise kva som er rett og gale

Faste uttrykk

  • fordi om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    jamvel om, enda om
    • skapet kan vere bra fordi om det er brukt
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der ein ryttar som møtte som den einaste, kunne ri over bana i sjølvvalt tempo utan konkurrentar

Tyding og bruk

  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
    Døme
    • tennisspelaren vart gjeven sigeren på walkover
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag avanserer frå ein omgang utan å spele fordi turneringa har ulikt tal med deltakarar
    Døme
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli vald utan motkandidat
    Døme
    • vinne gjenvalet på walkover
  4. oppgjer med svært svak motstand
    Døme
    • sjakkspelaren fekk ingen walkover i det som vart ein tett batalje mot ein debutant;
    • bortelaget vann 5–0 på rein walkover mot eit svært dårleg heimelag
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Døme
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Døme
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Døme
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Faste uttrykk

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten
Artikkelside

velje bort

Tyding og bruk

la vere å velje;
velje noko anna enn;
Sjå: velje
Døme
  • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
Artikkelside

snusleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overleppe som synleg bular ut fordi ho har snus (2) under seg
Døme
  • ein smørblid type med diger snusleppe
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen
Artikkelside

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film
Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Døme
    • temperaturen stuper;
    • omsetnaden stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupande omsetnad

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside