Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje

samdrektig

adjektiv

Opphav

av sam-, jamfør drektig; opprinnelig ‘som bærer noe sammen’

Betydning og bruk

Eksempel
  • folkets samdrektige vilje

tjener

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og ta seg av praktiske gjøremål
    Eksempel
    • et gods med mange tjenere;
    • kongens trofaste tjener
  2. i overført betydning: person som følger viljen til noe eller noen
    Eksempel
    • en folkets tjener;
    • naturens lojale tjener
  3. datamaskin som lagrer og leverer innhold til andre datamaskiner;
    Eksempel
    • en tjener med mange prosessorer

kåren

adjektiv

Faste uttrykk

  • folkets kårne
    de folkevalgte

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

eie 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eiga femininum; av eie (2

Betydning og bruk

  1. det å eie;
    Eksempel
    • ha i sitt eie;
    • bildet er i privat eie
  2. noe som en eier;
    Eksempel
    • smykket er mitt dyreste eie;
    • hele folkets eie

Faste uttrykk

  • få til odel og eie
    få som eiendom
    • sikre seg vandrepokalen til odel og eie

gjenfødelse

substantiv hankjønn

gjenføding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppstå eller begynne på nytt etter en pause eller i en ny form
    Eksempel
    • en gjenfødelse av folkets kulturelle identitet;
    • han har hatt en kunstnerisk gjenfødelse
  2. i religiøst språk: det å bli åndelig gjenfødt
    Eksempel
    • dåpen skal være en gjenfødelse

oppvåknende

adjektiv

Opphav

jamfør våkne

Betydning og bruk

begynnende, gryende
Eksempel
  • folkets oppvåknende selvstendighetstrang

høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi, av hǫfuð ‘hode’

Betydning og bruk

  1. overhode for en stamme eller et folk
    Eksempel
    • høvdingen kjempet for folkets rettigheter
  2. mest om norrøne forhold: ledende person innenfor en viss krets
    Eksempel
    • han var storbonde og høvding nord i landet
  3. i overført betydning: leder (1) for en sak eller bevegelse
    Eksempel
    • en høvding i vårt kulturliv

lykkes

verb

Opphav

av lavtysk lucken; jamfør lykke

Betydning og bruk

gi godt eller ventet resultat;
ha framgang;
være heldig
Eksempel
  • det kjemiske forsøket lyktes ikke;
  • alt ser ut til å lykkes for dem;
  • hun har ikke lyktes særlig godt som forfatter;
  • han lyktes ikke i sine forsøk på å vinne folkets tillit

Nynorskordboka 0 oppslagsord