Bokmålsordboka
enstemmig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enstemmig | enstemmig | enstemmige | enstemmige |
Opphav
fra tysk; av en (2Betydning og bruk
Eksempel
- et enstemmig krav
- brukt som adverb
- forslaget ble enstemmig vedtatt;
- bli enstemmig valgt