Bokmålsordboka
gjenføde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenføde | gjenføder | gjenfødte | har gjenfødt | gjenfød! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenfødt + substantiv | gjenfødt + substantiv | den/det gjenfødte + substantiv | gjenfødte + substantiv | gjenfødende |
Betydning og bruk
- føde på nytt;
Eksempel
- hun tror hun blir gjenfødt som en katt
- brukt som adjektiv
- en gjenfødt lama
- i religiøst språk: gjøre i stand til å leve sammen med Gud
Eksempel
- Gud har gjenfødt oss til et levende håp;
- bli gjenfødt gjennom dåpen
- få styrke, krefter eller lignende etter en svakere periode;
Eksempel
- rockeren ble gjenfødt som visesanger