Bokmålsordboka
gjenfødelse
substantiv hankjønn
gjenføding
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjenfødelse | gjenfødelsen | gjenfødelser | gjenfødelsene |
| en gjenføding | gjenfødingen | gjenfødinger | gjenfødingene | |
| hunkjønn | ei/en gjenføding | gjenfødinga | ||
Betydning og bruk
- det å gjenoppstå eller begynne på nytt etter en pause eller i en ny form
Eksempel
- en gjenfødelse av folkets kulturelle identitet;
- han har hatt en kunstnerisk gjenfødelse
- i religiøst språk: det å bli åndelig gjenfødt
Eksempel
- dåpen skal være en gjenfødelse