Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

flykte

verb

Opphav

fra lavtysk; av flukt

Betydning og bruk

  1. rømme (særlig fra fare)
    Eksempel
    • flykte fra landet
  2. komme seg unna;
    unngå
    Eksempel
    • flykte fra hverdagen
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

kuleregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de måtte flykte i et kuleregn
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen
Artikkelside

ta beina på nakken

Betydning og bruk

skynde seg, flykte av sted;
Se: bein, nakke
Artikkelside

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne;
    • en skjebnens tilskikkelse
  2. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent
  3. endelig utfall, utgang
    Eksempel
    • din skjebne er avgjort
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv
    Eksempel
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  5. den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes;
    • takk skjebne – ofte sagt ironisk

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt, halsbrekkende
Artikkelside

flukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. det å flykte (1);
    Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

friby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by som er vertskap for en forfulgt forfatter i en viss periode
Eksempel
  • Stavanger var den første fribyen i Norge;
  • flykte til en friby
Artikkelside

virkelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. livet slik det virkelig, faktisk er, realitet
    Eksempel
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • virkeligheten overgår ofte fantasien;
    • virkelighetens verden;
    • flykte fra virkeligheten;
    • vi snakker om forskjellige virkeligheter
  2. noe som virkelig, faktisk har hendt
    Eksempel
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • i virkeligheten hender ikke slikt – i det virkelige livet;
    • drømmen ble til virkelighet;
    • i virkeligheten er hun snill – i realiteten, egentlig
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ut, forlate
    Eksempel
    • spille til utgang – spille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten;
    • hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet);
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
    • i dåpsritualet:
      • herren bevare din inngang og din utgang – se inngang
  2. sted der en går ut
    Eksempel
    • flykte mot utgangen
  3. Eksempel
    • ved utgangen av året;
    • mannlig, kvinnelig utgang i verslinjer – se mannlig, kvinnelig
  4. i bridge: avsluttet serie med spill
    Eksempel
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne en omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

flykte

flykta

verb

Opphav

frå lågtysk; av flukt

Tyding og bruk

  1. fly (11, rømme (særleg frå fare)
    Døme
    • flykte frå fienden
  2. kome seg unna;
    unngå
    Døme
    • flykte frå problema
Artikkelside

kuleregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte flykte i eit kuleregn
Artikkelside

ta beina på nakken

Tyding og bruk

skunde seg;
flykte av stad;
Sjå: bein, nakke
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Tyding og bruk

  1. baksida av halsen
    Døme
    • vere stiv i nakke og rygg;
    • kjærteikne nakken
  2. øvste del av ryggen
    Døme
    • dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting;
    • ta skia på nakken
  3. bakre del av noko som minner om ein nakke (1), til dømes bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få nokon på nakken
    få nokon etter seg;
    få med nokon å gjere
    • ein råkøyrar kan få politiet på nakken
  • ha auge i nakken
    vere på vakt, vere påpasseleg
  • kaste med nakken
    vere overlegen
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta seg sjølv i nakken
    ta seg saman
Artikkelside

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

flaumherja

adjektiv

Tyding og bruk

herja av flaum (1)
Døme
  • flykte frå dei flaumherja områda
Artikkelside

fluktforsøk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forsøk på å flykte
Døme
  • eit mislykka fluktforsøk
Artikkelside

tilflukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør tysk Zuflucht

Tyding og bruk

  1. det å flykte, rømme eller ty til (nokon for å finne vern eller hjelp)
    Døme
    • ta tilflukt i det norske konsulatet
  2. stad som ein kan rømme til og løyne seg, dekkje seg eller få anna vern;
Artikkelside

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (2 og rom (3

Tyding og bruk

  1. forlate, fare, flykte (frå ein fare, tvang eller liknande)
    Døme
    • rømme byen;
    • rømme frå fengselet
  3. gjere rom (3, vide ut
Artikkelside

fly 11

verb

Opphav

norrønt flýja; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

Døme
  • fly unna;
  • fly lagnaden
Artikkelside
Side 1 av 2