Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige land;
    • fattige mennesker som tigger på gata
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig
Artikkelside

utfattig

adjektiv

Opphav

av ut- og fattig

Betydning og bruk

svært fattig;
Artikkelside

utarmet, utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Betydning og bruk

tappet for styrke, ressurser eller innhold;
helt maktesløs;
utslitt (2), utmattet;
fattig, utpint
Eksempel
  • landet var utarmet etter uår og krig;
  • utarmet jord;
  • utarmede mennesker

Faste uttrykk

  • utarmet uran
    uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran
Artikkelside

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr, i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg arme, syndige menneske
  2. Eksempel
    • det arme og fattigslige livet

Faste uttrykk

  • arme riddere
    loffskiver som er dyppet i egg og melk og deretter stekt
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tigger’, opprinnelig ‘kar som går med stav’

Betydning og bruk

  1. hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
    Eksempel
    • en fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Eksempel
    • jeg trodde ikke du var en slik stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medfølelse eller ømhet
    Eksempel
    • fikk du ikke bli med du, stakkar?
    • de var helt hjelpeløse, stakkar
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

blakk/fattig som en kirkerotte

Betydning og bruk

svært fattig;
Eksempel
  • kommunen er blakk som en kirkerotte;
  • jeg er fattig som en kirkerotte
Artikkelside

etter evne

Betydning og bruk

så godt en kan;
Se: evne
Eksempel
  • her må alle yte etter evne;
  • handle etter beste evne;
  • etter fattig evne
Artikkelside

fattig fant

Betydning og bruk

fattig person;
Se: fant
Artikkelside

ikke ha/tjene til salt i maten

Betydning og bruk

være svært fattig;
tjene svært dårlig;
Se: salt
Eksempel
  • fiskerne har ikke til salt i maten;
  • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’

Tyding og bruk

  1. som har lite til livsopphald;
    som har eller er merkt av trong økonomi;
    Døme
    • ein fattig familie;
    • fattige land;
    • fattige kår
    • brukt som substantiv
      • gapet mellom fattige og rike aukar
  2. Døme
    • det er ei fattig trøyst;
    • hjelpe til etter fattig evne
  3. som har lite (av noko);
    Døme
    • fattig på nedbør
  4. fylt av sakn;
    Døme
    • eit fattig liv;
    • kjenne seg så fattig
Artikkelside

utfattig

adjektiv

Opphav

av ut- og fattig

Tyding og bruk

særs fattig;
Artikkelside

utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Tyding og bruk

tappa for styrke, ressursar eller innhald;
heilt makteslaus;
fattig, utpint
Døme
  • landet er utarma etter mange år med krig;
  • eit utarma folk

Faste uttrykk

  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr; i tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg arme, syndige menneske!
  2. Døme
    • arm etter sjukdomen
  3. Døme
    • arm som ei kyrkjerotte

Faste uttrykk

  • arme riddarar
    loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

lutfattig

adjektiv

Opphav

av lut (4

Tyding og bruk

særs fattig;
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside