Bokmålsordboka
utarmet, utarma
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utarma | utarma | utarma | utarma |
| utarmet | utarmet | utarmede | utarmede |
| utarmete | utarmete | ||
Opphav
jamfør arme (2Betydning og bruk
Eksempel
- landet var utarmet etter uår og krig;
- utarmet jord;
- utarmede mennesker
Faste uttrykk
- utarmet uranuran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
- utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran