Bokmålsordboka
stymper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stymper | stymperen | stympere | stymperne |
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- en fattig stymper
- ussel, feig person
Eksempel
- noen ordentlige stympere