Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

fastsette

verb

Betydning og bruk

avgjøre, bestemme;
jamfør fastsatt
Eksempel
  • fastsette regler
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt
Artikkelside

vedtektsfeste

verb

Opphav

jamfør feste (2

Betydning og bruk

fastsette i vedtektene
Eksempel
  • vedtektsfeste ordningen
  • brukt som adjektiv:
    • vedtektsfestede rettigheter
Artikkelside

valutere

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette verdien av noe i penger
  2. føre på dato for når en skal begynne eller slutte å regne renter av en sum på en konto
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

stipulere

verb

Opphav

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Betydning og bruk

fastsette (med avtale eller kontrakt)
Eksempel
  • prisen er stipulert per m3;
  • byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner
Artikkelside

språknormering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette rettskriving i et skriftspråk
Artikkelside

utmåle

verb

Betydning og bruk

fastsette størrelsen på;
tilmåle, måle ut, dimensjonere
Eksempel
  • utmåle fengselsstraff
  • brukt som adjektiv:
    • nøye utmålte porsjoner
Artikkelside

utligning, utlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fastsette skatt;
    jamfør utligne (1)
    Eksempel
    • utligning av skatt
  2. det å skape balanse eller jevne ut (2);
    jamfør utligne (2)
    Eksempel
    • utligning av motsetninger;
    • utligning av beløpet
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;
    jamfør utligne (3)
    Eksempel
    • utligningen kom i siste spilleminutt
Artikkelside

utligne, utlikne

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette skatt
    Eksempel
    • utligne skatt
  2. fordele forholdsmessig
    Eksempel
    • utligne beløpet på deltakerne
  3. særlig i idrett: komme opp på like mange mål eller poeng som motparten;
    Eksempel
    • Norge utlignet til 1–1 på straffespark
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

fastsetje, fastsette

fastsetja, fastsetta

verb
kløyvd infinitiv: fastsetja, fastsetta

Tyding og bruk

slå fast, avgjere, bestemme, avtale, vedta;
jamfør fastsett
Døme
  • fastsetje møtedag
Artikkelside

fastsett

adjektiv

Opphav

av fastsetje

Tyding og bruk

bestemd, avgjord
Døme
  • møte til fastsett tid
Artikkelside

språknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;
Artikkelside

språknorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;
Artikkelside

sekkeløyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løyving som kan brukast til føremål som ikkje er fastsette på førehand;
jamfør sekk (5)
Artikkelside

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • få forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot
Artikkelside

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid
Artikkelside

statsforfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sett av reglar for korleis ein stat er organisert og styrd, fastsette til dømes i ei grunnlov;
Artikkelside

tariff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk tariffa; frå arabisk ‘kunngjering’

Tyding og bruk

  1. liste eller tabell over avgifter, takstar, prisar eller liknande
  2. liste eller tabell over lønssatsar fastsette ved tariffavtale
Artikkelside

fleksibel arbeidstid

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel
Artikkelside