Bokmålsordboka
utmåle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmåle | utmåler | utmålte | har utmålt | utmål! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utmålt + substantiv | utmålt + substantiv | den/det utmålte + substantiv | utmålte + substantiv | utmålende |
Betydning og bruk
- fastsette, tilmåle, måle ut
Eksempel
- utmåle fengselsstraff
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- nøye utmålte porsjoner