Bokmålsordboka
språknormering
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en språknormering | språknormeringen | språknormeringer | språknormeringene |
| hunkjønn | ei/en språknormering | språknormeringa | ||
Betydning og bruk
det å fastsette normalform i et skriftspråk