Bokmålsordboka
stipulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stipulere | stipulerer | stipulerte | har stipulert | stipuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stipulert + substantiv | stipulert + substantiv | den/det stipulerte + substantiv | stipulerte + substantiv | stipulerende |
Opphav
fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’Betydning og bruk
fastsette, bestemme (ved avtale, kontrakt)
Eksempel
- prisen er stipulert pr m3;
- byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner – beregnet til