Avansert søk

1037 treff

Bokmålsordboka 522 oppslagsord

første

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som først

Betydning og bruk

  1. som er nummer én i en rekkefølge;
    ordenstall til én (1.)
    Eksempel
    • Elisabet den første;
    • første kapittel;
    • første mai;
    • den første forelskelsen;
    • for første gang;
    • et første forsøk
    • brukt som substantiv:
      • det første jeg husker;
      • de siste skal bli de første;
      • du er den første jeg sier det til;
      • for det første kan jeg ikke, og for det andre vil jeg heller ikke
  2. fremst, best, viktigst
    Eksempel
    • være i første rekke;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggende prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt annet (i en rekkefølge)
    • den aller første snøen
  • første og beste
    som er det første en finner uten hensyn til kvalitet
    • bestille første og beste flytur til syden
  • med det første
    i nærmeste framtid

snødag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da det faller mye snø, eller det ligger mye snø
Eksempel
  • sesongens første snødager førte til såpeglatte veier;
  • på vinterens beste snødager er mange folk på fjellet

førstegangs

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer for første gang
Eksempel
  • en førstegangs helseundersøkelse

tee

substantiv hankjønn

Uttale

ti

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. del av banen som en slår det første slaget fra i golf
  2. plugg som golfballen ligger på ved det første slaget;

tapetsere

verb

Betydning og bruk

  1. kle vegg med tapet
    Eksempel
    • vi har tapetsert en vegg i stua med strietapet
  2. dekke fullstendig
    Eksempel
    • de tapetserte rommet med plakater av popartister
  3. om møbel: trekke om

Faste uttrykk

  • tapetsere seierspallen
    ta de tre første plassene i en konkurranse
    • svenskene tapetserte seierspallen

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen

tedeum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin Te deum (laudamus) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en gammel kristen lovsang, trolig fra 400-tallet

Betydning og bruk

kristen lovsang

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
    • rituelt:
      • Herren velsigne deg og bevare deg!fra 4. Mos 6,24
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • som adverb:
      • være velsignet fri for nykker

nifs

adjektiv

Opphav

norrønt nefsa ‘tukte, refse’

Betydning og bruk

skremmende
Eksempel
  • en nifs opplevelse;
  • det var nifst med den ulykken;
  • oppfølgeren er enda nifsere enn den første filmen
  • brukt som forsterkende adverb:
    • jeg er nifst dårlig i matte

Nynorskordboka 515 oppslagsord

første, fyrste 2

adjektiv

Opphav

same opphav som først (3

Tyding og bruk

  1. som er nummer éin i ei rekkjefølgje;
    rekkjetal til éin (1.)
    Døme
    • for første gong;
    • ta det første steget;
    • første mai;
    • første verdskrigen;
    • i første omgang;
    • eit første steg på vegen
    • brukt som substantiv
      • ho vil støtt vere den første;
      • dei siste skal bli dei første;
      • det første som eg hugsar;
      • for det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
  2. lengst framme, best, viktigast
    Døme
    • kome i første rekkje;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggjande prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt anna (i ei rekkjefølgje)
    • dette var den aller første konserten deira
  • første og beste
    som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
    • han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
  • med det første
    snart; førebels

album

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin albus ‘kvit’; i tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. bok til å samle bilete, frimerke og liknande i
    Døme
    • lime inn bilete i albumet
  2. samling av songar eller musikkstykke, gjeve ut digitalt eller som éin eller fleire cd-ar eller lp-ar i eitt omslag
    Døme
    • bandet har gjeve ut sitt første album;
    • eit album med Elvis-songar
  3. teikneseriehefte som er limt i ryggen
    Døme
    • han har alle albuma med Asterix

snødag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da det fell mykje snø, eller det ligg mykje snø
Døme
  • dei første snødagane i år førte til glatte vegar;
  • på dei beste snødagane er det mange i skitrekket

førstegongs, fyrstegongs

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer for første gong
Døme
  • unge førstegongs arbeidssøkjarar

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

tapetsere

tapetsera

verb

Tyding og bruk

  1. kle vegg med tapet
    Døme
    • vi skal tapetsere ein vegg på kjøkenet
  2. dekkje fullstendig
    Døme
    • dei tapetserte rommet med plakatar av kjende artistar
  3. om møbel: trekkje om

Faste uttrykk

  • tapetsere sigerspallen
    ta dei tre første plassane i ein konkurranse
    • nordmennene tapetserte sigerspallen

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

stereotypisering

substantiv hokjønn

Opphav

av stereotypisere

Tyding og bruk

det å framstille noko på ein stereotyp (2, 1) måte
Døme
  • stereotypisering er det første steget til fordomar

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samsyn’, jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. samandrag (1) av innhaldet i ei bok, ein film eller liknande
  2. tekstutgåve der fleire variantar av same tekst, eller tekstar som liknar kvarandre, er oppstilte i parallelle spalter, til dømes ei utgåve av dei tre første evangelia;
    jamfør synoptikar

stolrad

substantiv hokjønn

Opphav

av stol

Tyding og bruk

rad av stolar;
Døme
  • dei tre første stolradene er reserverte