Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
fæl
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Betydning og bruk
skremmende, uhyggelig, avskyelig
Eksempel
en
fæl
opplevelse
;
et
fælt
syn
;
fælt
vær
;
se
fæl
ut
;
skitten og
fæl
svær, veldig
Eksempel
være
fæl
til å banne
brukt som adverb
det er
fælt
som du klager
;
ikke så
fælt
lenge
Artikkelside
fæle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fæla
Betydning og bruk
bli eller være redd
Eksempel
fæle
for noe
Artikkelside
svare
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
adjektiv
svar
,
beslektet
med
svær
Betydning og bruk
svær, fæl
Eksempel
holde et
svare
spetakkel
;
et
svare
strev
brukt som adverb:
det ble svare til velstand
Artikkelside
sli
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíðr
‘fæl, lei’
Betydning og bruk
grisk
,
grådig
(1)
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
kanskje sideform til
norrønt
svárr
‘hard, tung’
;
eller
tysk
schwer
Betydning og bruk
stor
,
kraftig
,
tykk
Eksempel
en stor,
svær
kar
;
en
svær
trosse
;
bli
sværere
og
sværere
;
en
svær
lastebil
;
det hørte
svære
fjellvidder til gården
;
svære
summer
tung
,
grov
sjøen gikk
svær
usedvanlig
Eksempel
det er
svært
så det blåser
;
svært
til hastverk du har
dyktig
,
flink
han er en
svær
jeger
;
være
svær
til å gå på ski
ivrig til, fæl
svær
til å snakke, lyve
nå
sjelden
:
tung
,
vanskelig
Eksempel
livet er
svært
av og til
;
falle en
svært
som adverb
: i høy grad, veldig
Eksempel
være
svært
sliten, flink
;
det er
svært
så fin du er
;
ha det
svært
så bra
Artikkelside
slem
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
slim
,
opprinnelig
‘skjev’
Betydning og bruk
som (bevisst) volder skade eller smerte
;
ond
Eksempel
han var av og til
slem
mot de andre ungene
uskikkelig
Eksempel
slemme
unger
vanskelig, lei
Eksempel
være
slem
å ha med å gjøre
;
en
slem
knipe
dårlig
Eksempel
en
slem
uvane
fæl
(2)
,
svær
(6)
Eksempel
være
slem
til å lyve
Artikkelside
uvasket
,
uvaska
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er vasket
Eksempel
uvasket
frukt
skitten
Eksempel
se fæl og
uvasket
ut
Artikkelside
kaldslig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldligr
Betydning og bruk
fæl
(1)
,
uhyggelig
(1)
Eksempel
et kaldslig skrik
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rammr
Betydning og bruk
fast,
urokkelig
dyktig, flink
Eksempel
de var ramme til å løpe
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Eksempel
han er
ram
til å lyve
besk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Eksempel
ram
smak
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noe på
ramme
alvor
;
de fryktet i ramme alvor for livet
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(3)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
Nynorskordboka
84
oppslagsord
fæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Tyding og bruk
skremmeleg, uhyggjeleg, avskyeleg
Døme
ei fæl oppleving
;
eit fælt syn
;
fillete, skiten og fæl
;
sjå fæl ut
;
fæl lukt
;
fælt vêr
;
det er fælt å vente så lenge
svær, veldig
Døme
fælt leven
;
vere fæl til å drikke
brukt som
adverb
få fælt vondt
;
om ikkje så fælt lenge
;
skunde seg fælt
Artikkelside
fæle
2
II
fæla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fæla
Tyding og bruk
bli
eller
vere redd
;
ottast
Døme
han fæler når han spring gjennom skogen
;
det er ikkje noko å fælast for
gjere redd
;
skremme
Døme
du fæler meg
Faste uttrykk
fæle for
reddast for
;
ha sut for
det er ikkje noko å fæle for
fæle seg
vere redd, ottast, grue
Artikkelside
grum
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
grom
Tyding og bruk
hardhjarta, grufull, fæl
Døme
den grumme tyrannen
Artikkelside
feste
3
III
festa
verb
Vis bøying
Opphav
av
fest
(
3
III)
Tyding og bruk
halde eller vere med på
fest
(
3
III
, 2)
;
ture
(
2
II
, 1)
Døme
dei festa heile natta
;
vere fæl til å feste
Artikkelside
tullbukk
,
tullebukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er fæl til å tulle
;
tosk
;
galning
;
tøysekopp
Artikkelside
tullball
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er fæl til å tulle
;
tullbukk
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
;
ei stygg ulykke
;
eit stygt sår
fæl, lei
Døme
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
sli
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíðr
‘fæl, lei’
Tyding og bruk
grisk
,
grådig
(1)
Artikkelside
slem
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
av
lågtysk
slim
opphavleg
‘skeiv’
Tyding og bruk
som (medvite) valdar skade eller smerte
;
vond
(4)
Døme
ho var ofte slem mot veslebroren
uskikkeleg
Døme
slemme ungar
vanskeleg, lei
Døme
ei slem knipe
dårleg
Døme
ein slem vane
fæl
(2)
,
svær
(6)
Døme
vere slem til å lyge
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100