Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

fæl

adjektiv

Opphav

jamfør fæle (2 og fælen

Betydning og bruk

  1. skremmende, uhyggelig, avskyelig
    Eksempel
    • en fæl opplevelse;
    • et fælt syn;
    • fælt vær;
    • se fæl ut;
    • skitten og fæl
  2. svær, veldig
    Eksempel
    • være fæl til å banne
    • brukt som adverb
      • det er fælt som du klager;
      • ikke så fælt lenge

fæle 2

verb

Opphav

norrønt fæla

Betydning og bruk

bli eller være redd
Eksempel
  • fæle for noe

uvasket, uvaska

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er vasket (på en stund);
Eksempel
  • se fæl og uvasket ut;
  • kjenne lukten av uvaskede klær;
  • uvasket frukt

utyske

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende og stygt vesen;
    Eksempel
    • er det sjøorm eller et annet utyske?
  2. brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
    Eksempel
    • kom deg vekk, ditt utyske!

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uheldig vane;
dårlig maner (3)
Eksempel
  • forsøpling er en fæl uskikk;
  • ta et oppgjør med en uskikk

svær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tykk
    Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • det kom en svær lastebil;
    • de bor i et svært hus;
    • de har brukt svære summer;
    • de blir bare sværere og sværere
  2. Eksempel
    • svær sjø
  3. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
  4. flink, dyktig
    Eksempel
    • han er en svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Eksempel
    • han er svær til å snakke;
    • hun er svær til å lyve
  6. brukt som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • jeg var svært sliten etter turen;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

svær, fæl
Eksempel
  • holde et svare spetakkel;
  • et svare strev
  • brukt som adverb:
    • det ble svare til velstand

sli 2

adjektiv

Opphav

norrønt slíðr ‘fæl, lei’

Betydning og bruk

slem 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. som (bevisst) volder skade eller smerte;
    Eksempel
    • han var av og til slem mot de andre ungene
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. vanskelig, lei
    Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. dårlig
    Eksempel
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve

kaldslig

adjektiv

Opphav

norrønt kaldligr

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kaldslig skrik

Nynorskordboka 84 oppslagsord

fæl

adjektiv

Opphav

jamfør fæle (2 og fælen

Tyding og bruk

  1. skremmeleg, uhyggjeleg, avskyeleg
    Døme
    • ei fæl oppleving;
    • eit fælt syn;
    • fillete, skiten og fæl;
    • sjå fæl ut;
    • fæl lukt;
    • fælt vêr;
    • det er fælt å vente så lenge
  2. svær, veldig
    Døme
    • fælt leven;
    • vere fæl til å drikke
    • brukt som adverb
      • få fælt vondt;
      • om ikkje så fælt lenge;
      • skunde seg fælt

fæle 2

fæla

verb

Opphav

norrønt fæla

Tyding og bruk

  1. bli eller vere redd;
    ottast
    Døme
    • han fæler når han spring gjennom skogen;
    • det er ikkje noko å fælast for
  2. gjere redd;
    skremme
    Døme
    • du fæler meg

Faste uttrykk

  • fæle for
    reddast for;
    ha sut for
    • det er ikkje noko å fæle for
  • fæle seg
    vere redd, ottast, grue

utyske

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. vond, stygg og skremmande skapning;
    Døme
    • ho fekk eit utyske av ein fisk på kroken
  2. brukt som skjellsord om ein fæl person eller eit fælt dyr
    Døme
    • eg vil ikkje sjå deg, ditt utyske!

utydleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • utydleg låt, mørker

utvise

utvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte vidare opphald;
    gje (mellombels) utestenging;
    Døme
    • utvise den spionmistenkte frå landet;
    • eleven vart utvist frå skulen i tre dagar
  2. i idrett: straffe ein spelar og eit lag gjennom at spelaren må forlate bana (mellombels), og at laget må spele med ein spelar mindre
    Døme
    • bli utvist etter ei fæl takling

svær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tjukk
    Døme
    • ein stor, svær kar;
    • det kom ein svær lastebil;
    • dei bur i eit svært hus;
    • dei har brukt svære summar;
    • dei blir berre sværare og sværare
  2. Døme
    • svær sjø
  3. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • dei hadde svært til hastverk
  4. flink, dugande
    Døme
    • han er ein svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Døme
    • han er svær til å snakke;
    • ho er svær til å lyge
  6. brukt som adverb: i høg grad, veldig
    Døme
    • elevane er vortne svært flinke i matte;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje utan briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    1. passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    2. leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    2. kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    1. leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    2. kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    3. reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    2. ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no
  • sjå ut som/til
    1. gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    2. gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

grum 1

adjektiv

Opphav

same opphav som grom

Tyding og bruk

hardhjarta, grufull, fæl
Døme
  • den grumme tyrannen

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

tullbukk, tullebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er fæl til å tulle;
tosk;
galning;
tøysekopp