Bokmålsordboka
fæle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fæle | fæler | fælte | har fælt | fæl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fælt + substantiv | fælt + substantiv | den/det fælte + substantiv | fælte + substantiv | fælende |
Opphav
norrønt fælaBetydning og bruk
bli eller være redd
Eksempel
- fæle for noe