Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
erte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
erta
Betydning og bruk
drive ap med
;
terge
(1)
,
tirre
;
egge
Eksempel
erte broren sin
;
være redd for å bli ertet
;
han kunne erte på seg en stein
brukt som adjektiv
sende et
ertende
blikk
;
et ertende smil
Artikkelside
ert
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ertr
flertall
Betydning og bruk
ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø
;
erteplante
(2)
;
Pisum sativum
frø av
ert
(
1
I
, 1)
brukt til mat
Eksempel
gule og grønne erter
;
erter, kjøtt og flesk
;
tørkede erter
;
ordene rant ut av henne som erter av en sekk
Artikkelside
gul
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gulr
Betydning og bruk
som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
en gul tulipan
;
tegne en gul sol
;
gule
erter
;
gule
aks
;
slå seg
gul
og blå
Faste uttrykk
gul feber
gulfeber
gult kort
kort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
gult lys
trafikklys som varsler overgang fra
grønt lys
(1)
til
rødt lys
Artikkelside
flesk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flesk
;
trolig
beslektet
med
flis
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe avskåret’
Betydning og bruk
fettlag på dyr eller person
Eksempel
erter, kjøtt og
flesk
;
handle billig flesk
svinekjøtt
Faste uttrykk
koste flesk
koste mye
;
være dyr
selge flesk
ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
sitte på flesket
ha det godt selv, uten å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mye
;
dobbelt opp
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 3)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
drive inn en kile
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 2)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
(3)
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
(1)
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
vorte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vǫrtu
,
akkusativ
av
varta
Betydning og bruk
knuteformet utvekst i hud
eller
slimhinne
Eksempel
ha en
vorte
i ansiktet
;
fjerne
vorter
brystvorte
knuteformet utvekst på plante
Eksempel
vorter
og knoller på røttene til erter
Artikkelside
stue
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning
eller
saus
Eksempel
stue
erter
brukt som adjektiv:
stuede
poteter
Artikkelside
erteåker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
åker der en dyrker
erter
(
1
I)
Artikkelside
belgfrukt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kapselfrukt
dannet av bare ett
fruktblad
;
belg
(5)
;
fellesbetegnelse for ulike typer erter, bønner og peanøtter
Artikkelside
ertestuing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stuing
(
2
II
, 2)
av
erter
(
1
I)
Eksempel
grønn ertestuing
;
spise kjøttkaker og ertestuing
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
ert
1
I
,
erter
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ertr
fleirtal
Tyding og bruk
eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø
;
erteplante
(2)
;
Pisum sativum
frø av
ert
(
1
I
, 1)
nytta til mat
Døme
stua erter
;
gule erter
;
kjøpe erter
;
ete kokte erter
Artikkelside
røyr
3
III
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyrr
Tyding og bruk
lang og hol sylinderforma gjenstand
Døme
leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket
;
is og snø tettar røyra under vegen
som etterledd i ord som
elektronrøyr
omnsrøyr
sugerøyr
vassrøyr
(del av) plante med lang, hol stilk
;
siv
Døme
skjere røyr til å blåse erter i
som etterledd i ord som
bambusrøyr
spanskrøyr
sukkerrøyr
takrøyr
Faste uttrykk
leggje i røyr
nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje
vasskraftverk
leggje på røyret
slutte ei telefonsamtale
Artikkelside
hagl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hagl
Tyding og bruk
nedbør som fell i små, runde isklumpar
Døme
blomstrane vart øydelagde av hagl
kvar av dei snø-
eller
isklumpane
hagl
(1)
er samansett av
Døme
det var hagl store som erter
lita (bly)kule som blir brukt i
haglladning
Døme
rypa fekk eit par hagl i seg
Faste uttrykk
tett som hagl
svært tett
meldingane kom tett som hagl
Artikkelside
gul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gulr
Tyding og bruk
som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
gule roser
;
ei gul regnjakke
;
gule erter
;
kornet er gult
;
slå seg gul og blå
Faste uttrykk
gul feber
gulfeber
gult kort
kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
gult lys
trafikklys som varslar overgang frå
grønt lys
(1)
til
raudt lys
Artikkelside
vorte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫrtu
,
akkusativ
av
varta
Tyding og bruk
knuteforma utvekst i hud
eller
slimhinne
Døme
ha ei vorte i andletet
;
fjerne vorter
brystvorte
knuteforma utvekst på plante
Døme
vorter og knollar på røtene av erter
Artikkelside
stuing
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
4
IV)
Døme
drive med steiking og stuing på kjøkenet
stua grønsaker eller liknande
Døme
lage stuing av erter og mandelpoteter
som etterledd i ord som
ertestuing
kålstuing
Artikkelside
stue
4
IV
stua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning
eller
saus
Døme
stue erter
brukt som adjektiv:
stua kål
Artikkelside
lettkokt
,
lettkoka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje treng lang koketid
Døme
lettkokte erter
Artikkelside
belgfrukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kapselfrukt
som er danna av berre eitt
fruktblad
;
samnemning for ulike typar erter, bønner og peanøtter
;
skolmfrukt
Artikkelside
vikkerust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vikke
(
1
I)
Tyding og bruk
sjukdom på bønnevikke og erter framkalla av ein rustsopp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100