Nynorskordboka
vikke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vikke | vikka | vikker | vikkene |
Opphav
frå latinTyding og bruk
plante i erterfamilien med blad som oftast endar i ein klengjetråd;
Vicia
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vikke | vikka | vikker | vikkene |