Bokmålsordboka
erteplante
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en erteplante | erteplanten | erteplanter | erteplantene |
hunkjønn | ei/en erteplante | erteplanta |
Betydning og bruk
- ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;