Bokmålsordboka
stuing 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stuing | stuingen | stuinger | stuingene |
| hunkjønn | ei/en stuing | stuinga | ||
Betydning og bruk
- det å stue (II, III, IV)
- stuede grønnsaker eller poteter
Eksempel
- kålstuing, potetstuing