Avansert søk

8121 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

ei

adverb

Opphav

norrønt eigi, opprinnelig ne eigi, der ne er nekting; beslektet med nei (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • enten du vil eller ei

Faste uttrykk

  • den gang ei
    slik var det ikke;
    det lyktes ikke
    • de trodde det var slutt på problemene, men den gang ei;
    • han prøvde å kjøre fra politiet, men den gang ei
  • ei heller
    heller ikke
    • dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt

eie 2

verb

Opphav

norrønt eiga; beslektet med egen (2

Betydning og bruk

  1. ha i besittelse
    Eksempel
    • å eie er å forvalte verdier;
    • ingen kan eie et annet menneske;
    • alt jeg eier og har;
    • eie gods og gull;
    • hvem eier hunden?
  2. ha tilgjengelig
    Eksempel
    • jeg eier ikke mat i huset

Faste uttrykk

  • ikke eie nåla i veggen
    ikke eie noe;
    være utfattig
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

en 3

determinativ kvantor

Opphav

samme opphav som en (2

Betydning og bruk

brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar eller lignende
Eksempel
  • ei geit, en katt og et esel;
  • et langt, hvitt hus;
  • løpe som en gal;
  • en ny Ibsen;
  • jeg leter etter en lege

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’

lukeparkering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parkering i ei luke (1, 4) mellom to biler som står etter hverandre;

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Betydning og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne: med større lyst;
    jamfør helst (1)
    Eksempel
    • jeg vil heller spasere enn å kjøre det lille stykket;
    • jeg liker ikke øl, jeg tar heller vann;
    • heller dø enn leve i ufrihet
  2. med større grunn;
    Eksempel
    • nei, så får vi heller finne på noe annet;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Eksempel
    • det ble heller sent;
    • det var heller kaldt;
    • påstanden var heller tvilsom
  4. ved nekting: på samme måten, like lite
    Eksempel
    • jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg heller;
    • kan du ikke lese heller?
    • sønnen er heller ikke noe geni;
    • vi fikk det vi hadde krav på, men heller ikke mer
  5. Eksempel
    • det er da ikke så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikke
    • dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller uttalelse
    • nei, faen heller!
    • faen heller, jeg gidder ikke dette!
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig

klunke

verb

Opphav

beslektet med klukke; lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en klukkende lyd;
    Eksempel
    • tiuren klunket og saget;
    • bekken klunket under snøen;
    • det klunker på flaska
  2. spille forsiktig eller amatørmessig på instrument med strenger;
    Eksempel
    • klunke litt på piano;
    • klunke og stryke på ei fele

leksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin lectio, av legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

  1. tidsrom, oftest på 45 minutter, da det blir gitt undervisning;
    Eksempel
    • ta leksjoner;
    • gi leksjoner
  2. del av et kurs
    Eksempel
    • engelsk i tolv leksjoner
  3. kapittel i ei lærebok
  4. Eksempel
    • spillerne fikk en leksjon i pausen
  5. Eksempel
    • en leksjon i krigens brutalitet

klavebinde

verb

Betydning og bruk

  • brukt som adjektiv
    • ei klavebundet ku

Nynorskordboka 8084 oppslagsord

ein 4, ei 1

adverb

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

om lag, noko slikt som
Døme
  • ein fem–seks mil

ei 2

adverb

Opphav

norrønt eigi, opphavleg ne eigi, der ne er nekting; samanheng med nei (2

Tyding og bruk

Døme
  • anten du vil eller ei

Faste uttrykk

  • den gong ei
    slik var det ikkje;
    det lykkast ikkje
    • ho trudde det skulle gå roleg føre seg, men den gong ei;
    • dei prøvde å kome seg heim etter uvêret, men den gong ei
  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i tallrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eitt hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

ein 3

determinativ kvantor

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
  • det kom ein mann, ei kone og eit barn;
  • eit stort hus;
  • han er ein ny Garborg;
  • eg ser etter ein lege

hell i uhell

Tyding og bruk

heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending;
Sjå: hell, uhell
Døme
  • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’

egoistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som først og fremst tek omsyn til seg sjølv (eller vitnar om ei slik tilbøyelegheit);
Døme
  • ikkje ver så egoistisk!
  • ei egoistisk innstilling
  • brukt som adverb:
    • handle egoistisk

film

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘hinne’

Tyding og bruk

  1. forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
    Døme
    • spele inn film;
    • hendinga finst på film;
    • det skjer berre på film
  2. Døme
    • interessa for norsk film er aukande
  3. remse av lysvart materiale for opptak av bilete
    Døme
    • setje inn film i kameraet;
    • framkalle filmen

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeidar, særleg filmskodespelar
  • sakte film
    • film som er spela inn i sakte tempo;
      jamfør slow motion (1)
    • det at noko går føre seg i sakte tempo;
      jamfør slow motion (2)
      • alt rundt henne skjedde i sakte film

korleis

adverb

Opphav

av kor (2 og -leis

Tyding og bruk

  1. brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte;
    Døme
    • korleis gjer du det?
  2. brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
    Døme
    • korleis er arbeidsvilkåra?
    • korleis er han som ven?
  3. brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
    Døme
    • dei spør korleis arbeidsvilkåra er;
    • vi veit ikkje korleis vi gjer det