Bokmålsordboka
stueklokke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stueklokke | stueklokken | stueklokker | stueklokkene |
| hunkjønn | ei/en stueklokke | stueklokka | ||
Betydning og bruk
veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);