Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

dress

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dress ‘kle på (seg)'

Betydning og bruk

jakke og bukse i samme stoff
Eksempel
  • dress og slips
Artikkelside

dresse

verb

Faste uttrykk

  • dresse opp
    skaffe det nødvendige av klær;
    kle opp
    • han dresses opp i ny garderobe
  • dresse seg opp
    kle seg fint
    • folk dresser seg opp og sjampanjen flyter
Artikkelside

vest 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin vestis ‘kledning’

Betydning og bruk

klesplagg uten ermer til overkroppen
Eksempel
  • dress med vest;
  • en strikket vest;
  • politiet hadde på seg skuddsikre vester

Faste uttrykk

  • under vesten
    i kroppen
    • bli tatt med promille under vesten
Artikkelside

stresskoffert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten håndkoffert til å ha dokumenter i
Eksempel
  • en mann i dress kom inn i kupeen og plasserte en stresskoffert på hattehyllen
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt;
    • det ble brått mørkere ute;
    • de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

størrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være (så eller så) stor;
    fysisk utstrekning
    Eksempel
    • et område på størrelse med Norge;
    • dyret hadde størrelse som en rev;
    • en tegning i naturlig størrelse;
    • en dress i størrelse 50
  2. noe som kan måles og uttrykkes med tall
    Eksempel
    • anbudets størrelse;
    • inkommensurable størrelser;
    • operere med ukjente størrelser
  3. kjent person
    Eksempel
    • han er en politisk størrelse her i landet
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

slips

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av lavtysk slips; av slippe ‘flik, snipp’

Betydning og bruk

lang tøystrimmel som en knytter rundt halsen under snippene på skjortekragen, og som henger nedover brystet til pynt
Eksempel
  • han er kledd i mørk dress og slips
Artikkelside

sprike

verb

Opphav

beslektet med spre

Betydning og bruk

  1. strekke ut;
    Eksempel
    • sprike med fingrene;
    • løvtrærne stod nakne og sprikte;
    • vesten spriker over magen
  2. vise seg;
    gjøre seg til
    Eksempel
    • gå der og sprike med ny dress
  3. gå til hver sin retning;
    være uten sammenheng;
    Eksempel
    • forklaringene spriker i alle retninger
Artikkelside

mindre kan ikke gjøre det

Betydning og bruk

såpass må til;
Eksempel
  • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

dress

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dress ‘kle på (seg)'

Tyding og bruk

jakke og bukse i same stoff
Artikkelside

dresse

dressa

verb

Faste uttrykk

  • dresse opp
    skaffe det naudsynte av klede;
    kle opp
    • kvartetten var dressa opp i flotte nasjonaldrakter
  • dresse seg opp
    kle seg fint
Artikkelside

tversoversløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tøyband knytt som ei sløyfe (1, 1) rundt halsen under snippane på skjortekragen;
til skilnad frå slips
Døme
  • han var stilig i dress med tversoversløyfe
Artikkelside

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

storleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stórleikr

Tyding og bruk

  1. det å vere (så eller så) stor
    Døme
    • dyret var på storleik med ein kalv;
    • ei teikning i naturleg storleik;
    • storleiken på summane;
    • bruke dress i storleik 50
  2. noko som kan målast og uttrykkjast med tal
    Døme
    • kommensurable storleikar;
    • inkommensurable storleikar;
    • rekne med ukjende storleikar
  3. kjend person
    Døme
    • vere ein politisk storleik
Artikkelside

sprikje, sprike

sprikja, sprika

verb

Opphav

samanheng med spreie

Tyding og bruk

  1. strekkje ut;
    Døme
    • sprikje med fingrane;
    • nakne greiner sprikjer ut av trekroner;
    • vesten sprikjer over magen
  2. gjere seg til
    Døme
    • gå der og sprikje med ny dress
  3. gå i kvar si lei;
    vere utan samanheng;
    Døme
    • argumenta sprikte i alle retningar
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside

selskapsdress

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

finare dress til å bruke i selskap (2)
Artikkelside

vest 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin vestis ‘kledning’

Tyding og bruk

klesplagg utan ermar til overkroppen
Døme
  • dress med vest;
  • ein raud vest;
  • politiet hadde på seg skotsikre vestar

Faste uttrykk

  • under vesten
    i kroppen
    • ha nokre drammar under vesten
Artikkelside

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg
Døme
  • rommet var stasa med blomar og lauv

Faste uttrykk

  • stase opp/til/ut
    pynte, pryde
    • han stasar seg opp i mørk dress;
    • ho var stasa opp i kjole og høghæla sko;
    • han stasa til båten med måling;
    • ho stasar seg ut til festen
Artikkelside