Bokmålsordboka
sprike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprike | spriker | sprika | har sprika | sprik! |
| spriket | har spriket | |||
| sprikte | har sprikt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprika + substantiv | sprika + substantiv | den/det sprika + substantiv | sprika + substantiv | sprikende |
| spriket + substantiv | spriket + substantiv | den/det sprikede + substantiv | sprikede + substantiv | |
| den/det sprikete + substantiv | sprikete + substantiv | |||
| sprikt + substantiv | sprikt + substantiv | den/det sprikte + substantiv | sprikte + substantiv | |
Opphav
beslektet med spreBetydning og bruk
- spile, strekke ut
Eksempel
- sprike med fingrene;
- løvtrærne stod nakne og sprikte;
- vesten spriker over magen – viser åpning;
- argumentene spriker – går i hver sin retning, er uten sammenheng
- vise seg
Eksempel
- gå der og sprike med ny dress