Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dingle

verb

Opphav

av dangle og denge

Betydning og bruk

slenge løst hit og dit
Eksempel
  • dingle i galgen;
  • nøkkelen dinglet i en snor rundt halsen;
  • ødelagte lysekroner dingler fra taket;
  • dingle med beina
Artikkelside

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
Artikkelside

slamre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

slenge eller dingle hit og dit slik at det bråker eller smeller;
bråke, knake, smelle
Eksempel
  • lukene slamret i stormen;
  • slamre med døra
Artikkelside

dingel

substantiv intetkjønn

Opphav

av dingle

Betydning og bruk

noe som henger og dingler;
Eksempel
  • ha dingel i ørene
Artikkelside

dangle

verb

Opphav

beslektet med denge og dingle

Betydning og bruk

  1. henge løst;
    Eksempel
    • sitte og dangle med beina
  2. slå (2 på noe
    Eksempel
    • dangle løs på trommene
Artikkelside

dings

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

Betydning og bruk

liten ting som en ikke kan eller ikke bryr seg om å nevne med sitt egentlige navn;
Eksempel
  • hva slags dings er det?
Artikkelside

galge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt galgi, opprinnelig ‘gren, stang’

Betydning og bruk

  1. innretning til å henge dødsdømte i
    Eksempel
    • bli dømt til galgen;
    • dingle i galgen
  2. innretning som ligner galge (1), for eksempel til å heise noe opp etter eller henge noe på
    Eksempel
    • livbåtene på de aktre galgene
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

dingle

dingla

verb

Opphav

av dangle og dengje

Tyding og bruk

henge og slenge hit og dit;
svinge laust
Døme
  • henge og dingle i tauet;
  • fargerike hengekøyer dinglar mellom trea;
  • dingle med føtene
Artikkelside

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    henge laust, dingle
    Døme
    • henge og slenge;
    • glaset stod og slong i vinden
    • slingre
      • slenge hit og dit på det glatte føret;
      • det slong i veg – det gjekk på ein måte
  2. drive ikring gjerandslaus;
    Døme
    • gå og slenge;
    • han slong innom av og til
    • dukke opp, finnast
      • det kunne slenge ein turist no og da;
      • papira låg og slong – papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
Artikkelside

slamre

slamra

verb

Opphav

lydord; samanheng med slemme (2

Tyding og bruk

slengje eller dingle hit og dit så det bråkar eller smell;
bråke, knake, smelle
Døme
  • eit ope glas stod og slamra i vinden;
  • slamre att døra
Artikkelside

dalke

dalka

verb

Opphav

kanskje samanheng med dalle

Tyding og bruk

  1. fingre (borti), handsame
    Døme
    • dalke seg til, ut;
    • dalke med maten
  2. arbeide keiveleg;
  3. Døme
    • dalke etter
Artikkelside

dingel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dingle

Tyding og bruk

noko som heng og dinglar;
Døme
  • eit smykke med dingel
Artikkelside

dings

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

Tyding og bruk

liten ting som ein ikkje kan eller ikkje bryr seg om å nemne med si eigenlege nemning;
Døme
  • kva er det for ein dings?
Artikkelside

dangle

dangla

verb

Opphav

samanheng med dengje og dingle

Tyding og bruk

  1. henge laust;
    Døme
    • nykelen dangla i lenka si
  2. slå (2 på noko
    Døme
    • dangle laus på gitaren
Artikkelside

skolle

skolla

verb

Opphav

kanskje samanheng med norrønt skolla ‘dingle, svinge’

Tyding og bruk

  1. sjå ut til;
    Døme
    • det skoller for det – det ser ut til det
  2. sjå stor ut;
Artikkelside