Bokmålsordboka
dings
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dings | dingsen | dingser | dingsene |
Opphav
av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingleBetydning og bruk
liten ting som en ikke kan eller ikke bryr seg om å nevne med sitt egentlige navn;
Eksempel
- hva slags dings er det?