Bokmålsordboka
tingest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tingest | tingesten | tingester | tingestene |
Opphav
trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’Betydning og bruk
liten ting (1, 3);
Eksempel
- en snurrig liten tingest