Bokmålsordboka
tingest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tingest | tingesten | tingester | tingestene |
Opphav
trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’Betydning og bruk
(liten) ting, dings
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tingest | tingesten | tingester | tingestene |