Bokmålsordboka
galge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en galge | galgen | galger | galgene |
Opphav
norrønt galgi, opprinnelig ‘gren, stang’Betydning og bruk
- innretning til å henge dødsdømte i
Eksempel
- bli dømt til galgen;
- dingle i galgen
- innretning som ligner galge (1), for eksempel til å heise noe opp etter eller henge noe på
Eksempel
- livbåtene på de aktre galgene